Hjerter i grønt

Framstegspartiet vil, ifølgje VG, oppretta norske asylmottak “i afrikanske land som i dag mottar norsk bistand”. Kor smart eller realistisk det er kan sjølvsagt diskuterast, og debatten lever alt i den politiske bloggosfæra. Det ligg ann til endå ein “Frp-mot-røkla”-debatt, og kanskje kan Framstegspartiet vinna nokre promille eller jamvel nokre prosent på dette utspelet.

Meir interessant enn å diskutera Frp sitt framlegg er det å diskutera sjølve premisset som ligg bak, der fleire parti synest å vera heilt einige med Frp. Per Willy Amundsen seier:

- På den måten vil svært mange asylsøkere som kommer til Norge, droppe å komme. Det gjelder lykkesøkerne som ikke har krav på asyl.

Det er ganske sikkert riktig. Istadenfor å satsa på statleg finansiert chartertur til Tanzania er det all grunn til å tru at “lukkesøkjarane” vil satsa på eit tilvære som illegal innvandrar, anten i Noreg eller i andre europeisk land. Framstegspartiet sin politikk er med andre ord ein ypparleg politikk for å få fleire illegale innvandrarar – menneske som vil leva i eit skjult tilvære, utan høve til integrasjon, utan høve til å ta anna arbeid enn svart arbeid, menneske i ein desperat situasjon som lett kan koma til ty til kriminalitet for å overleva.

Uflaks, sa Severin Suveren.

“Norge er fremdeles et åpent land for lykkejegere som kommer hit på falsk grunnlag”, seier Amundsen på Frp sine nettsider. Det er ei openbar usanning, all den tid storparten av dei såkalla lukkejegarane slett ikkje får bli i Noreg. Men det er også ein interessant påstand i seg sjølv. Grunnen til at lukkejegarar søkjer asyl “på falsk grunnlag” er nemleg ganske enkelt at dei ikkje har noko val. Noreg sine grenser er stengde for dei. Dersom du ikkje er heldig nok til å vera EØS-borgar er dei norske grensene i all hovudsak nettopp det: stengde.

Utgangspunktet for både Frp og fleire av dei andre stortingspartia, er rimeleg likt: “lykkesøkere” og “lykkejegere” er ein forbaska uting som Noreg iallfall ikkje har bruk for. Du må’kje koma her og koma her. Det slåande er at Framstegspartiet samstundes har guts nok til å kalla seg eit liberalistisk parti, for dette er ikkje liberalisme. Det er nasjonalisme: dei invididuelle rettane dine er avhengig av kvar du er fødd, og definert av kven foreldra dine var.

Det er ganske riktig viktig å verna om asylinstituttet til fordel for dei som er reelle asylsøkjarar. Men like viktig er det viktig å gjera det mogleg for menneske som ynskjer å koma til Noreg for å arbeida og leva her å gjera nettopp det. Det siste vil i seg sjølv avgrensa misbruket av asylordninga, fordi det vil finnast eit alternativ til misbruket.

Eitt av fleire tiltak som bør gjennomførast er å utvida dagens jobbsøkarvisum slik at menneske frå utanfor EØS lettare får tilgang til å søkja jobb i Noreg.

Dersom Frp var eit liberalt parti ville dei vera langt meir opptekne av det enn av å finna ut korleis ein best skremmer “lykkesøkere” bort. Der Framstegspartiet vil ynskja dei 10% av asylsøkjarane dei vurderer som reelle asylsøkjarar velkomne, vil mitt parti – Miljøpartiet Dei Grøne – ynskja både asylsøkjarar og lukkejegarar velkomne til landet og til å bidra til å byggja framtida. Gjennom å opna dørene for lukkejegarane vil også den norske innvandrarbefolkninga vert meir mangslungen og variert, ei styrke for både innvandrarar, dei av oss som alt bur her og integrasjonsprosessen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

This entry was posted on juli 11, 2009 at 4:05 pm and is filed under Politikk. You can subscribe via RSS 2.0 feed to this post's comments.

Stikkord:EØS, Frp, liberalisme, lykkejegere, lykkesøkere, miljøpartiet de grønne