Norsk Kongo-historie

To nordmenn har i Kongo hamna i ei rettssak som så langt ikkje akkurat ber preg av rettstryggleik, utan at det er så overraskande i eit land der både krig og overgrep mot enkeltmenneske har vore kvardagskost i lange tider – både under og etter kolonitida.

Det er mykje me ikkje veit om saka, og pressedekninga har ikkje akkurat vore klårgjerande. Det synest ikkje utenkjeleg at dei har hatt våpen med seg inn i landet, eller at dei har skaffa seg våpen der, men dei nektar for det sjølv.

Dei to skal ha drive i “sikkerhetsbransjen”, og Moland har eit selskap registrert i Uganda, Special Interventions Group – Uganda. Det vert hevda dette ikkje har noko å gjera med dei meir kjende Special Interventions Group, “et av de farligste miljøene i Norge” (Legg for øvrig merke til den andre artikkelen eg syner til her kan fortelja at selskapet nyss har etablert seg i Uganda), med unnatak av at Moland “samarbeidet litt med Friksen. Han hadde en fin webside“.

Alt dette er interessant nok i seg sjølv. Lat oss tenkja oss at ein norsk drosjesjåfør vart drept, og at to kongolesarar var i bilen då det hende. Seinare kjem det fram at dei to har arbeida for eit sikkerhetsselskap,  og det dukkar opp eit bilete av ein glisande kongolesar som vaskar blod ut av drosjebilen. Kva ville norske media ha skrive då? Kva ville norske bloggarar ha ytra? Kva ville Vidar Kleppe ha sagt?

Eg synest det er interessante spørsmål. I balubaen grunna parodiske pengekrav og merkelege påstandar om kong Harald har dette drukna. Som Morten Strøksnes skriv i Bergens Tidende er det mykje som ikkje stemmer logisk i denne saka.

Men det er også ei anna historie å fortelja om Kongo, ei historie som kanskje burde ha vorte fortalt at media. Dersom det faktisk er slik at dei to nordmennene reiste til Kongo på jakt etter eventyr som leigesoldatar ville dei nemleg føya seg inn i ein god tradisjon.

Den tida eg budde i Belgia såg eg stadig både monument, gater, parkar og anna døypt opp etter kong Leopold II. Det gav ein bitter bismak i munnen. Å feira Leopold II på denne måten er nesten samanliknbart med om tyskarane skulle ha ei mengder gater og parkar døyt opp etter Adolf Hitler. Få stader var den europeiske koloniseringa meir brutal enn i nettopp Kongo – særleg i den tida kolonien var Leopold II sin personlege koloni (men overgrepa heldt fram også lenge etter dette).

I innleiinga til den norske utgåva av boka “Kongelig slaveleir” av E.D. Morel skriv Syphilia Morgenstierne:

En dag på 1970-tallet satt den belgiske ambassadøren i Liberia og leste en lokal avis, da øynene hans falt på en utrolig påstand.

I en bisetning ble det henvist til at ti millioner mennesker var drept i kong Leopolds Kongo.

Slike avisskriverier vil en våken diplomat se det som sin oppgave å beriktige. Men ambassadør Jules Marchal måtte medgi at han selv var nokså blank når det gjaldt denne epoken i Kongos historie. Derfor skrev han hjem til utenriksdepartementet sitt, fortalte om avisartikkelen og om sin beslutning om å korrigere opplysningene, og ba dem sende mer informasjon om kong Leopolds Kongo.

Han ventet. Og ventet. Men det kom ikke noe svar.

«Det var da jeg ble nysgjerrig,» sier han.

Ambassadøren, Jules Marchal, skulle seinare koma til å skriva fleire bøker om det han fann ut, bøker som igjen har inspirert blant anna boka “King Leopold’s Ghost” av Adam Hochschild. Det er snakk om djupt rystande lesnad, om ei utbytting som får mykje anna frå kolonitida til å framstå som eit landsmøte i KrfU. Her reiste også ei rekkje norske eventyrarar som – ifølgje Morgenstierne – i stor grad vart kongelege leigesoldatar. Dei tok del i brutale overgrep i “Fristaten Kongo“, som i Europa vart framstilt som eit filantropisk frihandelsprosjekt, men som i røynda vart noko nær ei gigantisk slaveleir.

Så ille var det at det førte til ei internasjonal skandale tidleg på nittenhundretalet.

Dei fleste av dei norske eventyrarane i landet vart, ifølgje Morgenstierne, kongelege leigesoldatar. Dei tok del i brutale overgrep i kong Leopolds Kongo. Svært få vart stilt til ansvar for det. Ofra var trass alt “berre” afrikanarar.

Byen Kisangani – som har fått mykje merksemd i norske media den siste tida, sidan det er der rettssaka mot dei to nordmennene står – gjekk under kolonitida under namnet Stanleyville (fransk) eller Stanleystad (nederlandsk). Ein av dei mest kjende norske Kongo-fararane heitte Bille Aubert. Han døydde i Stanleyville i 1908, av malaria; og papir han let etter seg vart publisert av Aschehoug (gjeve att av Morgenstierne her):

Her i Stanleyville er det 350 soldater, og siden 1. januar i år er det ilagt pryl til sammen 35 ganger; det betyr at hver tiende soldat har fått pryl én gang i løpet av åtte måneder! Ikke noe å større å skrike opp om, vel? En slik liten omgang med pryl virker øyeblikkelig og inntrengende, og er den eneste disiplinærstraff som har noen som helst virkning her. Å sette en negersoldat i ’ensomt fengsel’ noen dager ville være å gi ham en stor nytelse; han kunne riktig kose seg i ukontrollert dovenskap, og det med et losji som iallfall var bedre enn det han har vokst opp med.

I 1953 skreiv statsantikvar Axel Ullmann i Dagbladet (også gjeve att av Morgenstierne):

Bille Aubert var best kjent av dem [Kongojuristene] for sitt sprudlende vidd. Ingen som var i Studentersamfundet 21. september 1907, glemmer ham der. Han hadde hjemlov, og i fulle to timer holdt han oss i sin hånd mens han la ut om Kongo. Det var da vi fikk vite at ’en negers hjerne er så tom at Toricellis tomrom i sammenligning er som en markedsplass’. Men foredraget viste at han så med aktelse på negeren, og vi fikk et levende bilde av det store mørke rike som var skapt av noen få hvite menn, for det var alvor under all spøken. Advokat Aubert måtte tilbake til sitt dommeryrke, og året etter hvilte han i Kongos jord.

Riktig festleg.

Den Nasjonal Samling-venlege avisa “Folk og Land”, som byrja å koma ut i 1947 under namnet “Skolenytt” (!), inneheldt 3. september 1960 også ein interessant artikkel om Kongo. Diverre har eg berre makta å finna fyrstesida av avisa – men tonen i det som vert skrive er klår nok. Her kan ein lesa:

Alle dagsaviser er fulle om dagen av beretninger fra Kongo, dette fjerne ekvatorialland, som plutsellig er rykket oss så nær ved omtale i kringkasting og på trykk. Hva er det så egentlig dette Kongo som holder på å sette verdensfreden i fare, og hva er det for slags folk Europas nydemokrater denne gang har gitt den «selvbestemmelsesrett» den nekter sydtirolere, fordrevne tyskere og andre?

Kongo er ikke noe ukjent land for nordmenn. Mange har funnet sin grav der som offiserer i belgisk tjeneste, og også norske jurister, blant andre den kjente Bille Aubert virket der og fant sin død der. Det var i det første tiåret av dette århundre norske offiserer og jurister virket i Belgisk Kongo, og Folk og Land har henvendt seg til en av dem, major F. H.Kjelstrup og bedt ham gi våre lesere noen glimt fra det fjerne land som idag er på alles leber. Majoren har ferdig manuskriptet til en bok om, sitt opphold og sine eventyr i Kongo og han har elskverdigst stillet deler av det til disposisjon for vårt blad.

Tonen i denne artikkelen, i Bille Aubert sine skrifter eller i føredraget sitert i Dagbladet kan gjerne samanliknast med dette knippet av kommentarar på norske bloggar dei siste vekene:

  • Med en gjennomsnittlig IQ på 65 blant Kongos befolkning er vel ikke et slikt sirkus av en rettsak noe annet enn å forvente.
  • Naar apekatter etterforsker, blir det noe tull, naar apekatter skal doemme, blir det “hipp som happ” – og naar apekatter krever 800 ooo ooo ooo bananer for frigivelse, forteller det bare at de er apekatter. (sorry, glemte noen nuller her). Er ikke vant med apekattregning, og skjoenner at borgerkriger koster “bananer”. Synd vi ikke kan sende bananer, istedet for penger, til disse apekattene……
  • Enda et bevis på at Afrikanere (sic!) er dummere enn andre mennesker. Her er en såkalt “domstol” av Idioter (sic!) som tydeligvis ennå lider av å være verdens klovner, men du verden så farlige sådanne. Stopp uhjelpen og jag idiotene til krokodillene.
  • De både oppfører seg og ser ut som aper hele gjengen der nede. Se til helvete og (sic!) få spredd svineinfuensaen dit fortest mulig. Regner med at de ikke tåler den så godt der.
  • Jeg personlig kommer aldri til å gi så mye som et øre til noen om jeg mistenker at pengene havner i Afrika!!! Dette er et folkeslag jeg har fått helt i vrangstrupen, og neste gang røde kors sender en reklame på tv`n der det sitter et lite afrikansk barn og sulter, så sitter jeg fint i godstolen uten å lage en mine. Det har gått opp for meg hvor dom (sic!) og underutviklet dette folket er.
  • Menneskene i Kongo og andre afrikanske land er mer sammenlignbart med halvaper spør du meg.

Eg kunne ha halde fram lenge. Denne saken har ikkje avslørt særleg mykje nytt om rettstilstand eller demokratiutvikling i Kongo – dei som har fulgt med tidlegare er knappast overraska. Men den har tydeleg understreka kva slags grums som eksisterer i det norske folkedjupet. Mange tek det for gitt at dei to norske eventyrarane (det må dei iallfall kunne kallast når dei reiser til Kongo, av alle stader) er uskuldige offer for afrikanarar (eller “halvapar”) som er både pengegriske, slu og umåteleg dumme på same tid.

Heldigvis finst det også nokre som veit kva dei snakkar om. Denne bloggposten av Christin Oldebråten, som har budd på den ugandiske sida av grensa, er vel verdt å lesa.


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Explore posts in the same categories: Politikk

Responses are currently closed, but you can trackback from your own site.

17 kommentarer on “Norsk Kongo-historie”

  1. dagfinn nordbø Sier:

    takk for innsiktsfullt innlegg. men hold Bille August utenfor:)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Milton Marx Sier:

    Jeg synes også at den bloggposten du nevner er bra. Faktisk hadde jeg allerede lest den. Jeg har ikke så mange formeninger om hva som reelt har skjedd for disse to karene. Har de skutt sjåføren, har de endt opp i en forferdelig situasjon uten å ha gjort noe galt?

    Jeg ville gjerne at UD skulle ha vært mer på banen. Det må kunne gå an å få gjennomført mer profesjonelle undersøkelser av de faktiske forholdene enn det som man i følge pressen har gjennomført. Jeg mener kort og godt at UD skulle gjøre mer for å sikre at de to karene får en rettferdig prosess.

    Jeg ser poenget ditt med å snu saken på hodet, men jeg synes at du skulle gjøre det fullt ut. Ville en norsk rett kunne dømme noen dersom aktoratet hadde servert en like dårlig jobb? Null beviser og et juridisk nivå som ikke later til å være voldsomt meget høyere enn i den gjengse 1600-talls kjetterdomstol.

    Nordmenn som er i utlandet skal forholde seg til lokale lover, akkurat som utlendinger skal i Norge. De er videre nødt til å forholde seg til at verken soningsforhold eller straffenivåer er like de norske, og at norsk rett ikke finner anvendelse i resten av verden. Ting som er tillatt i Norge, kan få fatale konsekvenser i et annet land. Noen steder er det religiøs spott som får frem dødsstraffen, andre ganger er det narkotika, og endelig kan det være at det å gå til sengs med en 17-åring virkelig kan få deg ut på glatta.

    UD kan ikke blande seg i dette. Det er lokal lov som gjelder. Det UD imidlertid kan gjøre, er å stille større ressurser til rådighet for å sikre at forsvaret av de to blir best mulig. Hvorfor? Fordi det etter all sannsynlighet vil være bedre ressursanvendelse enn hvis man venter til at det foreligger to ganger fem dødsdommer.

    Dersom alt skulle gå totalt den veien høna sparker, og de to karene faktisk blir skutt: Er det da mulig å forsvare den innsatsen UD har gjort så langt?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Konrad Jozefsen Sier:

    Glimrande artikkel. Du kjenner naturlegvis til Joseph Conrads “Mørkets hjerte” (filmatisert som Apokalypse nå!). På folkeskulen lærte vi også om “helten” Stanley som “utforska” det indre Kongo og redda helten Livingston. Stanley var vel også ein leigesoldat.

    Vanskeleg å seie kor uskuldige desse to nordmennene er. Men det er påfallande kor sympatisk dei blir framstilt (og kor grusomt dødsstraff er) samanlikna med korleis f.eks. Krekar eller Osman blir framstilt (våre vener i Frp synes jo det er heilt greit med dødsstraff for desse kurdarane).

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. Øyvind Strømmen Sier:

    @Dagfinn:

    Pinlig skrivefeil. Rettet.

    @Milton Marx, @Konrad Jozefsen

    UD har jo begynt å røre på seg nå, og jeg antar at det foregår en del i kulissene som vi ikke vet om. De to får også fri rettshjelp, og forsvareren deres er visst nok en kjent forsvarsadvokat i landet, uten at jeg vet all verden om kongolesisk lov og rett. Jeg tror nok UD er på banen, spørsmålet er hvor høyt oppe de spiller.

    Det virkelig spesielle – fra et norsk ståsted – i rettssaken er jo:
    a) tåpelige beviser, som bildet av avisfotografen som peker på Kongo
    b) alle erstatningskravene i hytt og gevær

    Norske medier har fokusert veldig på disse to – er fokuset riktig i forhold til det faktiske fokuset i rettssaken? Jeg aner ikke, blåser tabloidiseringen tåpelighetene opp til et enda større nivå enn de egentlig ligger på?

    Men det vi altså har er vitner som sier at de er skyldige, våpen som påtalemyndigheten knytter til dem og bildebevis der det blant annet vaskes blod ut av en bil – disse har vi sett også i Norge. Kunne noen ha blitt dømt i Norge på grunn av det? Utvilsomt. Kunne noen ha blitt dømt uskyldig på et slikt grunnlag? Sannsynligvis, det er ikke vanskelig å finne eksempler på justismord.

    Som Konrad skriver er det umulig for oss å si noe om skyld og uskyld her, de to nordmennene kan være mordere, eller de kan være havnet i en uforskyldt, desperat, og forferdelig situasjon og er helt uskyldige. Det er imidlertid noe påfallende ved dekningen av denne saken; og det er det jeg forsøker å illustrere ved å snu den på hodet. Skyldig eller uskyldige så ville norske medier vært all over de to tenkte kongoleserne; og på vgd.no ville folk skrevet de mest groteske ting.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. Milton Marx Sier:

    Konrad Jozefsen sa: “Men det er påfallande kor sympatisk dei blir framstilt (og kor grusomt dødsstraff er) samanlikna med korleis f.eks. Krekar eller Osman blir framstilt (våre vener i Frp synes jo det er heilt greit med dødsstraff for desse kurdarane).”

    Det man diskuterer er jo ikke om Krekar risikerer å bli utsatt for et justismord, men derimot at man ikke aksepterer de straffesanksjonene som gjeldende lovverk gir.

    Jeg synes jo det er en viss forskjell på om man faktisk først visstnok reddes fra en mulig dødsstraff, og så sier “fuck you!” til ens redningsmenn (Krekar et al.), og det at man sitter i en situasjon hvor det som diskuteres ikke i seg selv er straffen, men at rettsprosessen fremstår som en farse.

    Øyvind: Jeg mener vi har ganske mange saker som viser at norske aktorer må jobbe hvis de skal ha noen dømt – om enn jeg gjerne hadde sett at de hadde jobbet enda hardere. Hvem ville ikke ønske at man kunne være enda sikrere på at det ikke forekom justismord? Jeg tror ikke at så lite håndfaste beviser ville holde i en norsk rett. Jeg håper i alle fall ikke dét.

    Her sitter vi med et våpen som det ettersigende kun er påstander som knytter til de anklagede. Påstander som er ledsaget av skyhøye erstatningskrav. Vitnene har fremmet krav som ville gjøre dem rike hvis de blir trodd, og kravene ellers skulle være inndrivbare. Og likevel beskriver vitnene et skuddforløp som visstnok ikke er konsistent med våpenets funksjon. Vi har en aktor som undergraver sin egen troverdighet med de snodigste teorier og ren synsing. Hadde du eller jeg blitt arrestert med det som vi vel begge eier av normalt turutstyr, ville vi antakelig begge blitt funnet skyldige i spionasje eller lignende.

    Jeg finner det egentlig litt rasistisk hvis man skulle stille lavere krav til det juridiske håndverket bare fordi det utføres i Kongo. Lover og rettspraksis kan nok være annerledes, men likevel skulle det jo gjelde visse grunnleggende krav mht. sikring av beviser, logikk i argumentasjon etc.

    Prinsipielt har jeg ikke større problemer med at Kongo har dødsstraff for mord enn jeg har med at diverse sørøstasiatiske land dømmer narkosmuglere til døden. Dog mener jeg at beviskravene må skjerpes i takt med straffereaksjonens hardhet.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  6. Rubani Sier:

    Bra skrevet Øyvind! Så langt ser det ut som rettsaken har vært tilfredstillende gjennomført. Kan ikke se at Congo som land har gjort noe galt. Det urimelige erstatningskravet har litt med den afrikanske kulturen å gjøre. Hver person med jobb forventes å brødfø søsken og deres familie,foreldre og foreldre`s søsken med respektive familier. Forårsaker du et dødsfall vil erstatningen gjennspeile din betalingsevne. Er du fattig slipper du unna med tilsvarende 10 000 kr. mens en rik person kan risikere å måtte betale 100 ganger så mye. Dette har ikke noe med skyldspørsmålet å gjøre. Det er på denne måten det fungerer i Afrika og det må man akseptere når man reiser til Afrika.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  7. Milton Marx Sier:

    Rubani sa: “Så langt ser det ut som rettsaken har vært tilfredsstillende gjennomført. ”

    I beg to differ!

    Neste gang det sitter nordmenn på tiltalebenken i Kongo eller andre steder av samme kaliber kunne det dreie seg om en idealistisk frivillig i en NGO, en misjonær, en bistandsarbeider eller annet. Da hadde det vært kjekt om vi hadde hatt en stat som sørget for at aktoratet måtte gjøre beinarbeidet godt når nordmenn settes på tiltalebenken.

    Jeg leste et sted at den største dødsårsaken for norske bistandsarbeidere er fyllekjøring. Riktig eller ikke, så er dette noe som forekommer. Hva gjør vi når en av de utsendte bistandsarbeiderne kjører i hjel en person? Aksepterer vi anklager om fyllekjøring uten beviser?

    Den rettsaken som nå finner sted i Kongo har vært av en slik karakter at det er beklagelig at norske myndigheter ikke har hatt en mer aktiv rolle. Dagens manglende handling kan gjøre det verre å få gjort noe neste gang en norsk borger kommer ut for en tilsvarende elendig rettsprosess.

    Jeg tror kort og godt at myndighetenes passivitet i denne saken har bidratt til at den neste nordmannen som kommer ut for en forferdelig rettsprosess vil stille enda litt svakere.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  8. Milton Marx Sier:

    http://www.dagbladet.no/2009/09/03/nyheter/utenriks/utenriksdepartementet/kongo/joshua_french/7941478/

    Det gleder meg at det omsider kommer noen flere på banen, om enn det kanskje er for sent.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  9. Øyvind Strømmen Sier:

    Selv mistenker jeg at UD er mer på banen enn det ser ut for, de har tross alt hatt to tjenestemenn på stedet. Jeg deler imidlertid dine betraktninger om at utenriksdepartementet bør være svært aktive i slike saker. At Furuholmen kommer på banen kan neppe skade, og ankesak(er) virker uansett sannsynlig – også i Kongo.

    Når det er sagt kan det ikke være slik at UD automatisk skal involvere seg i enhver straffesak nordmenn roter seg bort i i utlandet. Fokus bør ligge på saker som oppstår i land der man har grunn til å tro at rettssikkerheten kan bli dårlig ivaretatt, eller i saker der norske borgere kan bli idømt dødsstraff; det siste finnes det jo dessverre eksempler på at også til en viss grad velfungerende demokratier ikke holder seg for gode for.

    Mitt inntrykk av denne saken er på ingen måte av rettssaken har vært tilfredsstillende gjennomført – det er heller ikke overraskende i DR Kongo – men samtidig er det flere andre momenter ved saken som har fått lite fokus i Norge, mediadekningen ellers tatt i betraktning; og jeg tror også at det ville være nyttig for nordmenn å kjenne litt mer til landet før de uttalte seg i altfor bastante ordelag. På toppen av det hele kommer det stadig riktig skremmende kommentarer rundtomkring; senest i dag så jeg en nordmann av afrikansk herkomst bli kalt “ape” og bli bedt om å pakke kofferten og bananene sine og komme seg tilbake til Bongo-land (fritt sitert etter minnet).

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  10. Robin Sier:

    Jeg har prøvd å opplyse folk om dette i masse innlegg jeg har postet i forskjellige blogger. Problemet er at folk ikke vil vite. Det passer ikke i deres verdensoppfattelse. Jeg er selv oppvokst i Nederland og vi lærte på skolen om den belgiske kongens private koloni.
    Til og med når Kongo ble selvstendig etter 1960 så sluttet ikke den klamme hånden til Belgia. Etter en stund så ble Mobutu president i Kongo. Han var støttet av både Belgia og USA. Hvis jeg ikke tar helt feil så var dette et ledd i den kalde krigen. Tror USA var redd for kommunister og Sovjet i Afrika. Mobutu var praktisk talt en diktator. Han holdt på i ganske mange år til omtrent 1997.
    I tilegg så har grupper fra Uganda og Rwanda ført krig i Kongo. Bare for å sette prikken på i-en.
    Jeg synes det er prisverdig at Kongo i det hele tatt har et rettsvesen å stille opp med.
    At det er korrupsjon i Kongo er ikke helt rart. Det er en naturlig følge av fattigdom og mangel på demokrati historisk sett.
    Som du sier så er det skremmende hvor lite opplyst mange er og hvor rask de er til å fordømme et helt folkeslag eller en hel nasjon basert på denne episoden.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  11. Milton Marx Sier:

    Ja…. Da var dødsdommen der.

    Da er vi der som jeg mener at vi kanskje ikke hadde trengt å være. I den grad vi skulle ha en utenrikstjeneste som har jobbet i det skjulte, ser vi nå dokumentert hvilken kapasitet denne har.

    For å vri på Gandhi: En norsk utenrikstjeneste? Det synes jeg ville vært en fortreffelig idé.

    Man har sittet å sett på idiotiet utspille seg åpent, uten å dundre løs i enhver kanal som kunne vært mulig å bruke. I stedet for å få skaffe oppmerksomhet mot denne farsen av en rettssak, har man sittet på plaststoler og tvunnet tommeltotter i et avsidesliggende rettslokale.

    Det jeg diskuterer er ikke hva de måtte ha gjort, for det vet jeg ikke nok om, men de har på ingen måte fått en akseptabel prosess. Jeg kan ikke med min beste vilje se at UD har gjort noe nær en tilfredsstillende innsats for å sikre en fair prosess.

    Man har mislikt de aktivitetene som de nå dømte nordmennene har bedrevet, og derfor unnlatt å handle – uten å skjenke en tanke at deres innsats vil ha konsekvenser for andre nordmenn i utlandet. Som sagt tidligere: man risikerer at en norsk bistandsarbeider e.l. drapsdømmes etter en trafikkulykke, med anklager om fyllekjøring, uten at det fremlegges ett eneste bevis.

    Dette har vært forferdelig å se på – og føyer seg pent inn i rekken at resultater av Støres ledelse. Jeg mener at Støre har bidratt til å senke verdien av et norsk statsborgerskap, og til at det har blitt mer pinlig å være norsk.

    Jeg har sett mange steder hvordan UD trekker frem hva som IKKE er deres oppgave. Etter hvert føler jeg et behov for å få vite hva som ER oppgaven – samt et regnskap for kostnadene ved å løse disse.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  12. Øyvind Strømmen Sier:

    Beste Robin,

    bedankt voor je commentaar! Ik ben helemaal eens met jou.

    mvg

    Øyvind

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  13. Robin Sier:

    Dankuwel mynheer. Het is 27 jaar geleden dat ik nederlands heb gepraat. Ik ben niet zo flink mer.

    Milton Marx: Hvis UD hadde gått ut offentlig og gjort alt de kunne så hadde fått kritikk for det. En stat skal heller ikke blande seg inn i andre lands rettssaker. I hvert fall ikke oftentlig. Det hadde blitt et uholdbart kaos i verden.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  14. Milton Marx Sier:

    Skal vi se om jeg får oppfattet dette rett…. Fordi Kong Leopold var ille, kan vi ikke stille krav til dagens Kongo? Jeg beklager å ikke kunne følge dere. Muligens kan fortiden forklare en del ting, med den kan aldri bli en akseptabel unnskyldning.

    Fremfor alt tror jeg at det er en del spennende erkjennelsesmessige og teoretiske konsekvenser av konstateringen av at Kong Leopolds eksesser har gjort at dagens kongoleser ikke lever opp til alminnelig standard.

    Jeg er bare ikke med når man i iver etter å forsvare Kongo, tyr til forsvaret om at “deres udugelighet skyldes vår undertrykkelse”. Jeg tror nemlig at ulempene relatert til denne skitflekken på Kongos kappe, er for null å regne i forhold til konsekvensene av at landet generelt frakjennes enhver logisk sans, analytisk kapasitet, tilregnelighet og så videre.

    Det blir litt som om en nordmann skulle få en parkeringsbot. Han ville neppe ønske å bli umyndiggjort bare for å slippe unna. Jeg har litt problemer med å takle – det innrømmer jeg – at oppegående personer i sin solidaritetsiver tyr til et dusteforsvar. Stakkars Kongo har vært mishandlet som barn, og skal derfor regnes som sinnsyk i gjerningsøyeblikket.

    Konsekvensen av en slik tankegang er jo i realiteten at man ikke lenger regner Kongo som en stat. Man regner ikke med at Kongo kan stifte bindende avtaler.

    Jeg finner det uholdbart å tenke at Kongo skulle være så rensket for intellektuell kapasitet at denne rettssaken skulle kunne anses som akseptabel. Det er derfor at det virker så forferdelig når noen omtaler prosessen som grei, eller når de sier at UD har gjort hva de kunne. Er Kongo virkelig et slikt Bongo-land at man ikke kan forvente noe som helst? Et land befolket av mennesker som kun har det freudianske Id og eventuelt Superego representert i personligheten?

    Det finnes glupinger i Kongo også, og derfor kan man stille krav – selv om Kong Leopold var en dass.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  15. Øyvind Strømmen Sier:

    Hei Milton,

    “Skal vi se om jeg får oppfattet dette rett…. Fordi Kong Leopold var ille, kan vi ikke stille krav til dagens Kongo?”

    Hvis det er det du har oppfattet av det jeg skrev så leser du meg som Fanden leser Bibelen – eller rettere… som Jarle Synnevåg leser Koranen. Da foreslår jeg at du leser på nytt.

    Det skal stilles krav til alle land i verden når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter, blant annet i forhold til rettssikkerhet. UD bør være aktive i forhold til dette, både når norske borgere ikke får sin rettsikkerhet garantert, og når andre ikke gjør det. I verden skal Norge kjempe for menneskerettigheter, og mot tortur, dødsstraff. Å mene at kongoleserne skulle være ute av stand til å ivareta demokrati og rettstatsprinsipper ville være rasisme; og den kan de som messer om “aper” på diverse blogger få lov til å ha helt for seg selv.

    Men det bør samtidig ikke overraske noen at Kongo, som har vært herjet av krig og urolighet i årtier og før det var kolonisert av Belgia (lite hyggelig) og av kong Leopold personlig (enda mindre hyggelig) ikke akkurat er rettsikkerhetens fremste bastion. En del bloggkommentator ønsker å knytte dette til at Kongo er et afrikansk land eller til at de som bor der er afrikanere, jeg knytter det til historiske forhold. Som du selv sier: Historien forklarer en del.

    Hadde Norge vært i en tilsvarende situasjon, hadde vi antagelig hatt en del å bøte på vi også. I det norske demokratiets yngre dager, f.eks. ved landssviksoppgjøret etter 2. verdenskrig, var det utvilsomt ikke alltid rettssikkerheten var like god. Det finnes også nyere eksempler på justismord, og jeg tror det hadde vært interessant å vurdere scenariet med de to blodvaskende kongoleserne som jeg nevnte over.

    Historien unnskylder ingenting, men det er en del av historien – og det er en del av historien som fortjener mer oppmerksomhet, også fordi den norske deltakelsen i Kongo er en av mange historier som grundig river i stykker fortellingen om et Norge som aldri var med i koloniseringen. Når norske medier skriver så mye om et land som ellers aldri får fokus synes jeg Kongos historie både før og etter kolonitiden også burde vært viet en del fokus. Vi kan likesågjerne snakke om drittsekken Mobuto som om drittsekken Leopold – også det hadde vært opplysende. I forhold til førstnevnte drittsekk kan vi gjerne også snakke om Frankrikes rolle.

    Øyvind

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  16. Milton Marx Sier:

    Aller først en liten sidebemerkning: Når Øyvind trekker frem landssvikoppgjøret som tvilsomt mht. rettssikkerhet, hvilket det nok var, så er det en annen bjelle som ringer i skallen min. Som du kanskje vet, så har jeg etter diverse år som farende fant slått meg ned i Panama, som er et tidligere militærdiktatur. Det er når jeg ser konsekvensene av diktaturet selv (1968 til USA hentet ut Noriega ved årsskiftet 1989-1990) på den alminnelige mann i gata, og virkningene av at man aldri fikk et oppgjør av betydning med militærregimets håndlangere, så gir faktisk det norske landssvikoppgjøret meg en god og varm følelse.

    Egentlig er vi neppe så veldig uenige. Vi mener nok alle at rettssikkerhet er viktig. Ingen skal dømmes uten lov og dom. Det skal eksistere en lov mot det man har gjort, og man skal dømmes etter en ordentlig gjennomført prosess. Det later til å være enighet om at – for å finne en diplomatisk vending – prosessen de to nordmennene har fått, har vært svært mangelfull.

    Der vi er uenige, er spørsmålet om hva UD kunne ha gjort. Derfor vil jeg si litt om hva jeg finner det uforståelig at UD ikke har gjort (ellers har jeg akkurat lært meg at Words autokorrektur kan være forferdelig farlig av og til. Den retter UD til DU. (Skal nok rette den der opp, tror jeg). Hvis det skulle stå at jeg anklager deg for noe, bør det derfor vurderes om det ikke er Word som er synderen.)

    Når French og Molands militære bakgrunn trekkes frem, og dette faktisk fører til at det fremsettes spionasjeanklager som i seg selv gir en dødsdom, finner jeg det merkelig at UD ikke har mer krutt på lager enn at “vi har via de korrekte kanaler gjort oppmerksom på at de to ikke er spioner”.

    Hva burde staten ha gjort med dette? Laget en kort, men slagferdig rapport på fransk med solid dokumentasjon for

    • Det norske vernepliktsforsvaret, med redegjørelse for kravene for fritak (noen av de spørsmålene man skal svare på for å bekrefte at man er pasifist),
    • Prosentandelen av norske menn som har militær opplæring,
    • Hvilke faktorer som taler for opptak i Garden (bla. utseende), samt fremhevelsen av at Garden ikke minst er en representasjonsavdeling, kanskje med video av drilltroppen og musikkorpset.
    • En redegjørelse for antall militære ID-kort som er utstedt, og hvor mange tusen av disse som man ikke kan redegjøre for, til tross for at ID-objektet faktisk ikke lenger har tilknytning til forsvaret.

    Hadde staten gjort dette, ville det vært langt vanskeligere å komme med ubegrunnet vås om deres militære tilknytning. Jeg kan ikke svare for andre, men dersom jeg hadde sittet i en posisjon i Norge hvor jeg kunne gjort noe slikt, ville jeg gjort det. Det burde ikke tal lang tid å utruste forsvareren med så mye dokumenterbar ammunisjon at påtalemyndighetene ville vært tvunget til å modifisere tiltalen.

    Når aktor trakk frem bildet med denne pressefotografen. Man skulle gjort det samme.

    For hver eneste eventyr denne aktoren fortalte, skulle man satt et team på det for å motbevise hvert et ord, og få det frem i en Powerpoint-presentasjon på fransk.

    Ville den slags være å blande seg inn i en annen stats indre anliggender? Nei.

    Hva later UDs rolle å ha vært. De har sendt et par slipsefolk med vannkjemmet hår som har tvunnet tommeltotter og “obserert”. UD har sitte og observert, mens folk dømmes til døden på basis av løgnhistorier om den norske stat.

    UD har oppført seg som en nybegynner i kortspillet amerikaner. I dette spillet taper man gjerne dersom man ikke forstår at man må plukke trumfen fra motparten. Nå står UD der, uten ett eneste stikk, til tross for at motparten kun hadde lav møkkatrumf. Dersom denne aktoren og dette militærtribunalet er UDs overmenn; i hvilken liga er det så UD hører hjemme?

    Kunne UD gjort enda mer? Ja. Jeg mener at internasjonale media skulle vært brukt i den utstrekning man har kunnet få det til. Kunne man fått en forside med aktors ansikt på forsiden av Time Magazine ville det vært flott. Gjerne med krigstyper: “Is THIS Congo?”. Men Time er jo ikke eneste mulighet. Det finnes andre tidsskrifter også, det finnes TV-kanaler. Hvis Amnesty fra tid til annen kan få et ansikt opp på førstesidene; hvorfor skulle ikke den norske staten få det til?

    I det øyeblikket aktor startet med eventyrene, skulle man gjort alt for at det ble Kongo som ble satt på tiltalebenken.

    Og likevel har vi enda ikke kommet frem til det som saken handler om. I så henseende skulle UD kjørt KRIPOS på saken. De tekniske funnene skulle bli grundig gjennomgått, og svakhetene skulle bli dokumentert.

    Visst er det et moment at Kongo trolig mangler den etterforskningsmessige kompetansen som skal til for å kunne levere en holdbar bevisrekke, men konsekvensen er altså ikke å slakke på beviskravene.

    Jeg synes det er litt nedslående å lese poster som denne: Gutta på tur i Kongo. Jeg synes det er nedslående hvor mange som faktisk mener at disse to karene ikke fortjener en akseptabel prosess. Ikke minst fordi nestemann som sitter i saksa kanskje er en frivillig i en NGO. Vil folk mene at UD skal sitte like stille da?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  17. Stian Sier:

    @Milton
    Jeg tror at UD ikke grep inn mer enn de gjorde fordi de har sjekket saken og er overbevist om at Moland og French er skyldige. Hele opplegget rundt turen deres i Kongo stinker. De har ikke klart å legge fram en historie som hadde passert i en domstol noen sted i verden. De hadde blitt dømt her hjemme også.

    Man kan sammenligne det med saken for et par år siden der noen jenter tok med seg en baby til Colombia og smuglet 20 kilo kokain. Deres forsvar var at noen hadde lagt kokainen inn i bagen deres uten at de merket det(!). UD var til stede da også, men det er begrenset hva de kan gjøre når nordmenn er så tydelig skyldige. De sitter i fengsel der nede ennå.

    Når det er sagt så var rettssaken selvfølgelig en farse. Jeg ser det er flere som skryter av at det i det i hele tatt ble satt opp en rettssak, men det kunne de like gjerne ha latt være. Dommer, aktor, forsvarer, bevisførsel og argumentasjon var kun et skuespill som ikke hadde noe betydning for utfallet av saken.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00