Mysteriet De Grønne – forklart

Sigve Indregard synes at Miljøpartiet De Grønne er et mysterium. Bakgrunnen er at han mener vi ligner på SV, Venstre og Rødt (kanskje vi er et kinderegg: tre ting på en gang! men det går jo ikke ann!).

Indregard skriver:

MDG ser på seg selv som et liberalistisk parti, men de redegjør godt i sitt eget program for liberalismens begrensninger. Den liberalismen som det her refereres til etablerer et sett med felles grenser og målsettinger for politikk som Venstre, Rødt, SV og MDG deler. Den kan ikke gi svar på alle politikkens prioriteringsspørsmål og avveiinger.

For det første er det en forskjell på det som i Norge kalles liberalisme og det at vi kaller oss selv et liberalt eller frisinnet parti.

Svært mange i Norge vil lese liberalisme som navnet på en ideologi som her til lands kan knyttes til tenkningen til de som knabba liberalismen mens venstresiden var ute og badet (i relativt grumsete, marxistisk farvann). Tenketanken Civita. Høyre. Solide deler av Venstre. For ikke å snakke om Det Liberale Folkeparti, hvis ideologi er påfallende lik hvordan SV-ere i blant tror at Høyre-folk tenker.

Den belgiske liberalisten Dirk Verhofstadt oppsummerer forskjellene mellom liberalere og “nyliberalere” godt i foredraget “The Liberal Testament of Karl Popper”:

Noen foretrekker å gå lenger. De vil ikke bare fjerne fettet fra staten, men ønsker å rive den i stykker, selv når det gjelder dens mest grunnleggende oppgaver. Dette leder til markedsfundamentalisme. I motsetning til Karl Poppers advarsel mot at vi skulle akseptere dogmer har de en blind tro på absolutt frihet, absolutt eiendomsrett og et absolutt fritt marked. [...] Liberalere fulgte aldri dette dogmatiske konseptet fordi de forstår at ikke bare frihet er nødvendig for et bedre samfunn, men også rettferdighet. Liberalere beundret aldri absolutt frihet fordi de vet at absolutt frihet ofte gir negative konsekvenser for medmennesker og for samfunnet som helhet. Liberalere nekter å underkaste seg blind kapitalisme fordi penger og ekstrem egoisme ofte er dårligere rådgivereog kan skade samfunn og frihet og begrense medmenneskers muligheter. Liberalere støtter ideen om en åpent samfunn som definert av Karl Popper.

Verhofstadt er regnet som en ideologisk inspirasjon for det flamske partiet VLD, som kanskje ligger noe til venstre for Venstre, men som er ett av søsterpartiene deres. Men likevel synes jeg at Verhofstadt har rett.

De som ikke har rett er de dogmatiske sosialistene, som velger å satse på staten – og bare staten – som motvekt til markedet. Og det gjør i aller høyeste grad Rødt, i stor grad også SV, og jammen gjør ikke Sigve Indregard det også:

I den siste — privatisering innenfor helse — er de andre venstrepartienes poeng at privatisering innenfor helsevesenet vil være en forskyving av frihet fra fattige til rike, men gitt et konstant antall leger vil det ikke medføre mer behandling av pasienter.

Hvilken frihet er det å søke etter?

Indregards problem her er at Miljøpartiet De Grønne ikke går inn for det han kaller privatisering. Vi er imidlertid åpne ovenfor private ikke-kommersielle aktører, både innenfor skole, innenfor helsevesen og på andre områder. SVs landsmøte vil ha privatskolene bort (selv om landsstyret i partiet klarer å hevde at landsmøtevedtaket egentlig betyr noe annet). Rødt vil ha privatskolene bort, og jaggu vil de ikke ta knekken på de private barnehagene også.

MDG verdsetter det pedagogiske mangfoldet, og tror ikke at staten vil ivareta pedagogisk mangfold på samme måte.

Praksis tyder på det: De ikke-kommersielle friskolene har hatt fire knalltøffe år under den rødgrønne regjeringen. Det har vært svært vanskelig for f.eks. foreldre i lokalsamfunn der slunkne kommunekasser har ført til nedlegging av skoler å opprette en friskole for å ivareta lokalskolen. Det var ikke like vanskelig under Kristin Clemet fra Høyre – og det er tankevekkende.

Miljøpartiet De Grønne ønsker å opprettholde kontantstøtten, og er motstander av lengre skoledager (en av SVs fanesaker). Vi vil ikke tvinge alle barn inn i barnehage. Indregard reduserer dette til:

I tre av sakene handler det om en komplisert avveiing mellom foreldres rettigheter og barnas rettigheter, eller for å si det på en annen måte: foreldrenes rett til å begrense barnas muligheter i fremtiden. Hva som er balansepunktet mellom foreldrenes rett til å bestemme og barnas rett til å få sine muligheter realisert lar seg ikke avgjøre av å erklære den ene partens rett som “frihet”.

Å gå inn for heldagsskole er for Sigve Indregard tilsynelatende det samme som å forsvare barns rettigheter. Er det fordi Staten vet bedre? Og gjør Staten egentlig det?

MDG forsvarer foreldres rett til å konkludere annerledes. Derfor forsvarer vi kontantstøtte. Derfor er vi motstandere av obligatorisk heldagsskole (i motsetning til SV, som ser ut til å forsvare kortere arbeidsdager for voksne, men lengre arbeidsdager for barn; en politikk man ikke trenger å være KrF-er for å se det noe pussige i).

Alt dette henger sammen med grønn ideologi, som jeg skal være den første til å innrømme at ikke er like klar eller like tydelig som den røde (og godt er det, så slipper vi å gjøre som “keisar og konge og pave, som er slavar av gamalt prent!”!).

Ifølge den belgiske tenkeren Philippe van Parijs kan en se for seg særlig økonomisk-politisk tenkning som et trekant. I en vinkel har man markedet. Verken Høyre eller Frp ligger helt i vinkelens hjørne, men de ligger i den retningen. På motsatt side har man staten. SV ligger ikke helt i hjørnet, men de ligger i den retningen. Rødt ligger et hakk lenger ute.

Det tredje hjørnet er autonomi - selvstendighet: individuell frihet uavhengig av både stat og marked.

Anarkistene ligger kanskje helt ute i det hjørnet. Miljøpartiet De Grønne ligger i den retningen. Vi vektlegger retten til å ta personlige valg – uavhengig av både stat og marked – sterkt. Derfor er vi et frisinnet parti.

Javel, tenker du kanskje. Så burde dere i MDG vært i Venstre da.

Og joda. Venstre er et hyggelig parti. Når jeg tar valgomater der Miljøpartiet De Grønne ikke er med får jeg ofte Venstre som resultat (og jeg snakker ikke så høyt om at VG vil ha meg til å stemme KrF, selv om jeg kjenner mange sympatiske KrF-ere).

Men Venstre er også – paradoksalt nok – et høyreparti. Da Sigve Indregard leste gjennom programmet til Miljøpartiet De Grønne oppdaget han ganske riktig at MDG i den økonomiske politikken på mange områder kan sies å ligge til venstre (blant annet fordi vi forsvarer progressiv skatt – både på inntekt og på formue – og blant annet på tross av at vi ønsker å fjerne arbeidsgiveravgiften – vi vil nemlig i hovedsak dekke dette inn igjen ved å øke annen skatt, blant annet selskapsskatten).

Ikke minst: Vi ligger til venstre for Venstre.

Nå har vi riktignok et mindre dogmatisk forhold til økonomisk politikk enn f.eks. Rødt eller SV, men det er en annen historie.

I tillegg til dette er det på et annet punkt vi skiller oss grunnleggende fra både SV, Rødt og Venstre. Og det er at miljøpolitikk er grunnleggende for oss; det er ikke bare et nytt lag maling på en gammel ideologi. Miljøpolitikk er vår hjertesak. Her er vi et radikalt parti – som kjemper for å få gjennomført de radikale løsningene vi mener trengs; Venstres radikalisme i miljøspørsmålet er tynn, og Rødts radikalisme handler om helt andre ting enn miljø.

Miljøpolitikk henger nøye sammen med et forsvar av allmenningene – et avgjørende begrep i grønn politikk. Allmenningene er den brede elven som eksisterer rundt kapitalismen, og som består av felleseide verdier vi alle har et ansvar for å ivareta og forsvare: kulturelle verdier, samfunnsverdier som demokrati og menneskerettigheter, og ikke minst naturverdier.

I dag spises allmenningene opp av kapitalkreftene, og det skjer ofte med statens velsigning. Eksemplene er mange: Kunnskap privatiseres. Offentlige områder fylles med reklame. Privat deling av kulturprodukter behandles som kriminalitet. Livsformer patenteres. Naturverdier ødelegges. Utslipp av klimagasser gir menneskeskapt global oppvarming – et inngrep i naturallmenningen av veldige og uante proporsjoner. Myndighetene har ikke evnet å stanse disse angrepene, og bidrar ofte til dem selv – både ved å legge forholdene til rette for det, og ved å selv opptre som slukende kapitalist, slik norske myndigheter gjør gjennom blant annet StatoilHydr (uten at SV har tatt oppgjøret med f.eks. tjæresandsvirksomhet i Canada).

Og samtidig: Lokaldemokratiet svekkes, og blir tilført flere og flere oppgaver uten å få flere penger, ofte med velsigning fra en venstreside som snakker mye om lokaldemokrati, men som knappest handler i tråd med dette.

Den store politiske kampen i det 21. hundreåret burde ikke handle om stat eller marked, men i stedet om ivareta allmenningene – vår felles arv og våre felles verdier.

Rødt og SV har her det til felles at de mener løsningen i hovedsak er mer stat. Tildels mye mer stat.

Miljøpartiet De Grønne ønsker også regulering av markedet (men det gjør også både Høyre og Frp), men har ikke sosialistenes dogmatiske tilnærming til hvordan allmenningene skal bevares. Det er ikke gitt at staten vil te seg noe bedre; norske statseide selskaper gjør det ofte ikke. Det som trengs er et mangfold av nyskapende løsninger som kan fremme en grønn blandingsøkonomi for fremtiden, og som kan sørge for vern om allmenningene.

MDG tar opp i seg både liberalistisk og sosialistisk tenkning, og fører den videre med grønne ideer – inspirert av økologibevegelsen, ikkevoldsbevegelsen osv.; og vi lar oss fremdeles inspirere av nye ideer.

Så sentralt er dette for oss at vi understreker det i mottoet vårt: Vi er et nytenkende parti. Miljøpartiet De Grønne er radikale, frisinnede og nytenkende. Det er Mysteriet De Grønne – forklart.

Godt valg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Explore posts in the same categories: Politikk

Responses are currently closed, but you can trackback from your own site.

12 kommentarer on “Mysteriet De Grønne – forklart”

  1. Einar C. Christiansen Sier:

    Takk Øyvind!

    Du har med dette nettopp sikret Harald Nissen minst en ekstra stemme (selv om jeg gjerne skulle blitt kvitt kontantstøtten.)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Beate Sier:

    Takk!

    Det var en nyttig oppsumering for ett nytt medlem – og ikke minst en grei bekreftelse av at det jeg har sagt på stand har holdt seg godt innenfor hva partiet står for.

    Godt valg!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Øyvind Strømmen Sier:

    Hei Einar,

    Flott! Og (på vegner av Harald): takk for tilliten!

    Og takk til Beate også.

    mvh

    Øyvind Strømmen

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. Brigt Hope Sier:

    Veldig mange gode poenger, selv om det med autonomi til van Parijs er noe forenklet; det finnes flere jordiske makter enn stat og marked. Så autonomi bør jo dreie seg om at individene kan bevege seg noen lunde fritt mellom stat, marked og andre felleskap, og selv skape allianser og mot-makt.

    Det er lite tvil om at allmenningen er viktig for å gi et breiest mulig handlingsrom den enkelte. Forsvaret av verdier som ikke har en annen eierform enn bruksrett, er det aller viktigste for nytenkning og framtidsretta skaperkraft.

    Når vi forsvarer marked, men ikke kapitalisme, bør vi også i sterkere grad presisere at det eneste alternativet da er at svake markedsaktører med felles interesser står sammen, altså kooperativer som alternativ til kapitalisme i markedsøkonomien.
    Derfor gir det god mening å forsvare privateide barnehager, skoler og omsorgstjenester. Ja det er til og med en forutsetning for det beste form for sosialisme.

    Miljøpolitikk som fundament for all politikk, er for meg identisk med en mer sofistikert marxisme, eller historisk materialisme, som tar opp i seg all relevant kunnskap, og som ikke insisterer på å stå stille.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. Brigt Hope Sier:

    @indregard

    Indregard peker på noe som selvfølgelig er helt legitimt. Hvorfor bruke tid på å bygge opp et (for tiden)mikroparti, fremfor å støtte oppunder etablerte spiselige partier.
    For meg var det i aller høyeste grad en reell problemstilling; Venstre eller miljøpartiet de Grønne?

    Rødt var det jo enkelt for meg å velge bort. Rødt er mye mer marginalt enn de Grønne, siden de Grønne har et mye større potensial enn Rødt, dernest er Rødt autoritært, statssosialistisk og uspiselige generelt.

    SV er egentlig det samme, bortsett fra marginalt, kanskje bare enda mer autoritær. Noe som jo kom klart fram før forrige valg hvor lederen gikk så langt i å love full barnehagedekning at det begrenset SV handlingsrom i en regjering og spilte partidemokratiet ut over sidelinjen.

    Venstre er ganske sympatiske, men er de større enn de Grønne? Jeg fikk overtalt en kamerat, som på en fest for fjorten dager siden argumenterte for Venstre, til å stemme de Grønne, ved å peke på at det er mijøpartiet de Grønne som har en felles-europeisk forankring. Mijøpartiet de grønne er et parti som gjør at man kan forholde seg mer realistisk til europeisk politikk, og det er nok av vel så stor betydning som hva som foregår på stortinget. Dette var nok også hovedgrunnen til at jeg selv valgte å bli medlem.

    Dernest skiller de Grønne seg ut ved at de kan samarbeide godt med Demokratisk alternativ og støtter deltagende budsjettering, mens alt for mange i Venstre latterliggjør dette.

    Og så kommer alle de poengene du kommer med her i tillegg, som gjør at de Grønne er det beste partiet vurdert på selvstendig grunn, og det teller jo også litt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  6. Ludvik Sier:

    Flott oppsummering, personlig er det kun standpunktet om kontantstøtte jeg synes skurrer: Penger gir foreldre frihet til å velge å være hjemme, bør ikke alle da få den friheten? (uavhengig av barn…).

    Uansett min stemme gikk til De Grønne for andre gang (første ganng i -89), og jammen fikk jeg ikke en kammerat opp av godstolen og ut til valglokalet for første gang på 10 år (en stemme til for de grønne…).

    Lykke til i kveld.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  7. Øyvind Strømmen Sier:

    Hei Ludvik,

    vi ønsker en utredning av samfunnslønn. Kontantstøtte er samfunnslønn light ;) .

    Takk for stemmen. Det ser ut som vi får en godt merkbar fremgang!

    mvh

    Øyvind

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  8. Einar C. Christiansen Sier:

    Kontantstøtte er ikke samfunnslønn light. Kontantstøtte er premiering for å holde barna hjemme. Fint for å få ned barnehagekøene, men ikke nødvendigvis bra for barna.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  9. Øyvind Strømmen Sier:

    Hei Einar,

    jeg tror at det i utgangspunktet er foreldre som er de beste til å avgjøre hva som er best for sine egne barn. De fleste foreldre velger å sende barna sine i barnehage uavhengig av kontantstøtten, og antallet øker.

    Ettersom barnehageplasser i stor grad finansieres av det offentlige synes jeg det er rimelig med en kontantstøtteordning som gjør det økonomisk mulig å også velge annerledes, selv om f.eks. SV kanskje helst så noe annet.

    Jeg er skeptisk til en utvikling der det offentlige i større og større grad får (og tar) ansvaret for barns oppvekst, f.eks. ved innføring av heldagsskole.

    Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn, og FNs menneskerettserklæring slår fast at foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få, og barneloven §30 slår fast at de som har foreldreansvar er pliktige å gi barna forsvarlig “oppseding og forsyting”, og skal sørge for at barnet får utdanning “etter evne og givnad”.

    Øyvind

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  10. Einar C. Christiansen Sier:

    Jeg er enig med deg angående heldagsskolen, og jeg kan selvsagt ikke nekte for at i de aller fleste tilfeller er det forledrene som vet best for sine barn. For samfunnet som helhet er det derimot en fordel at barn (og mødre) omgås mennesker utenom familien ihvertfall deler av dagen. Derfor bør det premieres å sende sine barn i barnehage (ikke nødvendigvis 100% plass)

    Forøvrig gratulerer med god økning i oppslutningen!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  11. Øyvind Strømmen Sier:

    Hei,

    jeg tror det er bra å skape flere møtesteder, men ikke bra å lage møtesteder som blir obligatoriske, enten som et resultat av økonomiske omstendigheter eller som et resultat av lov. Her finnes det muligheter som gratis kjernetid i barnehage, styrket satsiing på såkalte “åpne barnehager”, osv.

    Øyvind

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  12. Einar C. Christiansen Sier:

    Da ligger uenigheten i om premiering gjør obligatorisk. Den debatten er lang :)

    Ellers liker jeg forslagene dine.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00