Valgomaten flyttet

av Øyvind Strømmen in september 1, 2009
Kategorier Politikk

Valgomaten jeg har jobbet med (se her, her , her og her) – og som inkluderer alle landsdekkende partier – er nå flyttet og videreutvikles på nettstedet valg-2009.no . Dette arbeidet er det andre og flinkere folk i Miljøpartiet De Grønne som gjør, men med samme utgangspunkt som meg: nemlig et ønske om:

a) å vise at det er mulig å lage valgomater med flere partier enn stortingspartiene og Rødt

b) å lage en best mulig valgomat som gir riktigst mulig svar

Som før er den beste og sikreste valgomaten å selv lese partiprogrammer, vurdere hva man er enig med, finne ut hva som er viktigst for en selv, og velge deretter; men for deg som synes det er litt gøy med valgomater (slik jeg gjør) er turen innom valg-2009.no vel verdt. Her får man også % tall for hvor enig man er med de ulike partiene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Norsk Kongo-historie

av Øyvind Strømmen in august 30, 2009
Kategorier Politikk

To nordmenn har i Kongo hamna i ei rettssak som så langt ikkje akkurat ber preg av rettstryggleik, utan at det er så overraskande i eit land der både krig og overgrep mot enkeltmenneske har vore kvardagskost i lange tider – både under og etter kolonitida.

Det er mykje me ikkje veit om saka, og pressedekninga har ikkje akkurat vore klårgjerande. Det synest ikkje utenkjeleg at dei har hatt våpen med seg inn i landet, eller at dei har skaffa seg våpen der, men dei nektar for det sjølv.

Dei to skal ha drive i “sikkerhetsbransjen”, og Moland har eit selskap registrert i Uganda, Special Interventions Group – Uganda. Det vert hevda dette ikkje har noko å gjera med dei meir kjende Special Interventions Group, “et av de farligste miljøene i Norge” (Legg for øvrig merke til den andre artikkelen eg syner til her kan fortelja at selskapet nyss har etablert seg i Uganda), med unnatak av at Moland “samarbeidet litt med Friksen. Han hadde en fin webside“.

Alt dette er interessant nok i seg sjølv. Lat oss tenkja oss at ein norsk drosjesjåfør vart drept, og at to kongolesarar var i bilen då det hende. Seinare kjem det fram at dei to har arbeida for eit sikkerhetsselskap,  og det dukkar opp eit bilete av ein glisande kongolesar som vaskar blod ut av drosjebilen. Kva ville norske media ha skrive då? Kva ville norske bloggarar ha ytra? Kva ville Vidar Kleppe ha sagt?

Eg synest det er interessante spørsmål. I balubaen grunna parodiske pengekrav og merkelege påstandar om kong Harald har dette drukna. Som Morten Strøksnes skriv i Bergens Tidende er det mykje som ikkje stemmer logisk i denne saka.

Men det er også ei anna historie å fortelja om Kongo, ei historie som kanskje burde ha vorte fortalt at media. Dersom det faktisk er slik at dei to nordmennene reiste til Kongo på jakt etter eventyr som leigesoldatar ville dei nemleg føya seg inn i ein god tradisjon.

Den tida eg budde i Belgia såg eg stadig både monument, gater, parkar og anna døypt opp etter kong Leopold II. Det gav ein bitter bismak i munnen. Å feira Leopold II på denne måten er nesten samanliknbart med om tyskarane skulle ha ei mengder gater og parkar døyt opp etter Adolf Hitler. Få stader var den europeiske koloniseringa meir brutal enn i nettopp Kongo – særleg i den tida kolonien var Leopold II sin personlege koloni (men overgrepa heldt fram også lenge etter dette).

I innleiinga til den norske utgåva av boka “Kongelig slaveleir” av E.D. Morel skriv Syphilia Morgenstierne:

En dag på 1970-tallet satt den belgiske ambassadøren i Liberia og leste en lokal avis, da øynene hans falt på en utrolig påstand.

I en bisetning ble det henvist til at ti millioner mennesker var drept i kong Leopolds Kongo.

Slike avisskriverier vil en våken diplomat se det som sin oppgave å beriktige. Men ambassadør Jules Marchal måtte medgi at han selv var nokså blank når det gjaldt denne epoken i Kongos historie. Derfor skrev han hjem til utenriksdepartementet sitt, fortalte om avisartikkelen og om sin beslutning om å korrigere opplysningene, og ba dem sende mer informasjon om kong Leopolds Kongo.

Han ventet. Og ventet. Men det kom ikke noe svar.

«Det var da jeg ble nysgjerrig,» sier han.

Ambassadøren, Jules Marchal, skulle seinare koma til å skriva fleire bøker om det han fann ut, bøker som igjen har inspirert blant anna boka “King Leopold’s Ghost” av Adam Hochschild. Det er snakk om djupt rystande lesnad, om ei utbytting som får mykje anna frå kolonitida til å framstå som eit landsmøte i KrfU. Her reiste også ei rekkje norske eventyrarar som – ifølgje Morgenstierne – i stor grad vart kongelege leigesoldatar. Dei tok del i brutale overgrep i “Fristaten Kongo“, som i Europa vart framstilt som eit filantropisk frihandelsprosjekt, men som i røynda vart noko nær ei gigantisk slaveleir.

Så ille var det at det førte til ei internasjonal skandale tidleg på nittenhundretalet.

Dei fleste av dei norske eventyrarane i landet vart, ifølgje Morgenstierne, kongelege leigesoldatar. Dei tok del i brutale overgrep i kong Leopolds Kongo. Svært få vart stilt til ansvar for det. Ofra var trass alt “berre” afrikanarar.

Byen Kisangani – som har fått mykje merksemd i norske media den siste tida, sidan det er der rettssaka mot dei to nordmennene står – gjekk under kolonitida under namnet Stanleyville (fransk) eller Stanleystad (nederlandsk). Ein av dei mest kjende norske Kongo-fararane heitte Bille Aubert. Han døydde i Stanleyville i 1908, av malaria; og papir han let etter seg vart publisert av Aschehoug (gjeve att av Morgenstierne her):

Her i Stanleyville er det 350 soldater, og siden 1. januar i år er det ilagt pryl til sammen 35 ganger; det betyr at hver tiende soldat har fått pryl én gang i løpet av åtte måneder! Ikke noe å større å skrike opp om, vel? En slik liten omgang med pryl virker øyeblikkelig og inntrengende, og er den eneste disiplinærstraff som har noen som helst virkning her. Å sette en negersoldat i ’ensomt fengsel’ noen dager ville være å gi ham en stor nytelse; han kunne riktig kose seg i ukontrollert dovenskap, og det med et losji som iallfall var bedre enn det han har vokst opp med.

I 1953 skreiv statsantikvar Axel Ullmann i Dagbladet (også gjeve att av Morgenstierne):

Bille Aubert var best kjent av dem [Kongojuristene] for sitt sprudlende vidd. Ingen som var i Studentersamfundet 21. september 1907, glemmer ham der. Han hadde hjemlov, og i fulle to timer holdt han oss i sin hånd mens han la ut om Kongo. Det var da vi fikk vite at ’en negers hjerne er så tom at Toricellis tomrom i sammenligning er som en markedsplass’. Men foredraget viste at han så med aktelse på negeren, og vi fikk et levende bilde av det store mørke rike som var skapt av noen få hvite menn, for det var alvor under all spøken. Advokat Aubert måtte tilbake til sitt dommeryrke, og året etter hvilte han i Kongos jord.

Riktig festleg.

Den Nasjonal Samling-venlege avisa “Folk og Land”, som byrja å koma ut i 1947 under namnet “Skolenytt” (!), inneheldt 3. september 1960 også ein interessant artikkel om Kongo. Diverre har eg berre makta å finna fyrstesida av avisa – men tonen i det som vert skrive er klår nok. Her kan ein lesa:

Alle dagsaviser er fulle om dagen av beretninger fra Kongo, dette fjerne ekvatorialland, som plutsellig er rykket oss så nær ved omtale i kringkasting og på trykk. Hva er det så egentlig dette Kongo som holder på å sette verdensfreden i fare, og hva er det for slags folk Europas nydemokrater denne gang har gitt den «selvbestemmelsesrett» den nekter sydtirolere, fordrevne tyskere og andre?

Kongo er ikke noe ukjent land for nordmenn. Mange har funnet sin grav der som offiserer i belgisk tjeneste, og også norske jurister, blant andre den kjente Bille Aubert virket der og fant sin død der. Det var i det første tiåret av dette århundre norske offiserer og jurister virket i Belgisk Kongo, og Folk og Land har henvendt seg til en av dem, major F. H.Kjelstrup og bedt ham gi våre lesere noen glimt fra det fjerne land som idag er på alles leber. Majoren har ferdig manuskriptet til en bok om, sitt opphold og sine eventyr i Kongo og han har elskverdigst stillet deler av det til disposisjon for vårt blad.

Tonen i denne artikkelen, i Bille Aubert sine skrifter eller i føredraget sitert i Dagbladet kan gjerne samanliknast med dette knippet av kommentarar på norske bloggar dei siste vekene:

  • Med en gjennomsnittlig IQ på 65 blant Kongos befolkning er vel ikke et slikt sirkus av en rettsak noe annet enn å forvente.
  • Naar apekatter etterforsker, blir det noe tull, naar apekatter skal doemme, blir det “hipp som happ” – og naar apekatter krever 800 ooo ooo ooo bananer for frigivelse, forteller det bare at de er apekatter. (sorry, glemte noen nuller her). Er ikke vant med apekattregning, og skjoenner at borgerkriger koster “bananer”. Synd vi ikke kan sende bananer, istedet for penger, til disse apekattene……
  • Enda et bevis på at Afrikanere (sic!) er dummere enn andre mennesker. Her er en såkalt “domstol” av Idioter (sic!) som tydeligvis ennå lider av å være verdens klovner, men du verden så farlige sådanne. Stopp uhjelpen og jag idiotene til krokodillene.
  • De både oppfører seg og ser ut som aper hele gjengen der nede. Se til helvete og (sic!) få spredd svineinfuensaen dit fortest mulig. Regner med at de ikke tåler den så godt der.
  • Jeg personlig kommer aldri til å gi så mye som et øre til noen om jeg mistenker at pengene havner i Afrika!!! Dette er et folkeslag jeg har fått helt i vrangstrupen, og neste gang røde kors sender en reklame på tv`n der det sitter et lite afrikansk barn og sulter, så sitter jeg fint i godstolen uten å lage en mine. Det har gått opp for meg hvor dom (sic!) og underutviklet dette folket er.
  • Menneskene i Kongo og andre afrikanske land er mer sammenlignbart med halvaper spør du meg.

Eg kunne ha halde fram lenge. Denne saken har ikkje avslørt særleg mykje nytt om rettstilstand eller demokratiutvikling i Kongo – dei som har fulgt med tidlegare er knappast overraska. Men den har tydeleg understreka kva slags grums som eksisterer i det norske folkedjupet. Mange tek det for gitt at dei to norske eventyrarane (det må dei iallfall kunne kallast når dei reiser til Kongo, av alle stader) er uskuldige offer for afrikanarar (eller “halvapar”) som er både pengegriske, slu og umåteleg dumme på same tid.

Heldigvis finst det også nokre som veit kva dei snakkar om. Denne bloggposten av Christin Oldebråten, som har budd på den ugandiske sida av grensa, er vel verdt å lesa.


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Om James Dean og klimaendringer

av Øyvind Strømmen in august 29, 2009
Kategorier Politikk

Min gode venn Ingar Flatlandsmo – tidligere leder for Naturvernforbundet i Hordaland – har startet en ny blogg som er vel verdt å besøke: Grønne utbrudd.

I sin første bloggpost skriver han om både James Dean og klimaendringer. På en gang. Og det er jo litt imponerende. Avslutningen er så god at jeg like godt rapper hele greia:

Når kriseforståelsen synker inn må politikerne handle. I land som Kenya, der tørken truer 10 millioner med sult, det politiske systemet knaker i sammenføyningene og borgerkrigen i nabolandet Somalia truer med å spill over grensen er det begrenset med spalteplass igjen til klimaendringer. Mye i motsetning til Norge, der en lett influensa er egnet til å skape nasjonal unntakstilstand.

Om de aldri så mye ville tror jeg altså at politiske realiteter gjør det umulig for ledere i den fattige verden å bremse veksten i økonomien av miljøhensyn. I alle fall før vi i den rike verden har tatt et krafttak.

Jeg håper bare EU, Norge, USA og resten av den rike verden forstår at denne gangen har vi møtt våre overmenn. Det vår tur til å svinge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Frp-overvekt på VG-valgomat

av Øyvind Strømmen in august 20, 2009
Kategorier Politikk

Valgomaten jeg har jobbet med (se her, her , her og her ) – og som inkluderer alle landsdekkende partier – er nå flyttet og videreutviklet på nettstedet valg-2009.no.

Statistikken for VG sin valgomat syner følgande resultat: FRP 35%, AP 16.5%, H 15.6%, SP 12.3%, SV 10.1%, V 5.4%, KRF 5.2%.

Samanliknar ein det med med meiningsmålingane er det tydeleg at det enten er ei overvekt av Frp-veljarar som tek testen, eller at Frp blir overvekta. For moro skuld har eg også sjekka statistikken for den raude bastionen Høyanger i Sogn og Fjordane (der Ap fekk 45,5% av stemmene i fylkestingsvalet 2007, SV 5,2% og RV – no Raudt – tett på det same):

181 Høyanger-buarar skal ha teke testen, og også her er Frp klårt størst (33,2%). I 2007 fekk partiet 5,7% av stemmene i fylkestingsvalet der. VG-valgomaten sitt resultat skulle tyda på ei politisk omveltning av enorme dimensjonar.

Frå den nasjonale VG-valgomat-statistikken ovanfor kan det også sjå ut som SV blir overvekta, medan KrF nok bør vona på eit betre valresultat. Venstre-resultatet ser nokonlunde riktig ut, medan Venstre i andre valgomatar ser ut til å verta overvekta.

Også valgomaten eg sjølv puslar med gjev resultat som har lite til felles med meiningsmålingane – men den er ikkje teken av over 350.000 veljarar, som VG sin. På min valgomat ser det ut for at Demokratane og Miljøpartiet Dei Grøne vert overvekta.

Det siste har nok med at det er mange miljøspørsmål med (eg er jo oppteken av desse sjølv, som MDG-politikar), og her er MDG det klåraste og mest radikale alternativet; sjølv om eg ikkje har teke med spørsmål om kolutvinning på Svalbard (der eit samla Storting nyleg stemte for å halda denne fram). Det fyrste har truleg med at ein heil del Frp-veljarar får Demokratane som resultat (samanlagtresultatet ligg omlag på det nivået Frp kan vona på ved valet); kanskje fordi dei er usamde med den meir liberalistiske delen av Frp sin politikk. Eller kanskje fordi eg har vekta gale.

Dette syner at VG, sjølv om dei utelet småpartia, neppe har utforma spørsmåla på ein god nok måte og neppe har vekta svara riktig. Eg er freista til å seia at ein like så gjerne kan stola på min valgomat, snikra saman på fritida, som på VG sin valgomat.

Ein bør med andre ord ikkje stola på nokon av dei. Den einaste gode “valgomaten” er å lesa partia sine valprogram for å sjå kvar for eitt ein er mest einig med. Her er MDG sitt.

Innspel og kommentarar på min valgomat er meir enn velkomne, og eg vil gjerne også ha framlegg til spørsmål eg kan stilla som klårare skiljer Frp og Demokratane. Her bør justeringar gjerast, kan det sjå ut som.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Dere har alltid vært prinsipielt for”

av Øyvind Strømmen in august 17, 2009
Kategorier Politikk

På NRK sin valdebatt fekk me nettopp klare ord for pengane. Eller gjorde me eigentleg det? Etter ein lang seanse med surr blant dei borgarlege partia – til inntekt for Jens Stoltenberg – var det Kristin Halvorsen sin tur. Ville ho gje ein garanti at SV ikkje set i ei regjering som opnar for oljeverksemd i Lofoten? Nei, det ville ho ikkje. Det arbeidet skal koma i forhandlingane med Arbeidarpartiet og Senterpartiet etter valet.

Arbeidarpartiet har plassert seg på noko nær eit ikkje-standpunkt i oljesaka, og reknar kanskje me at veljarane skal oversjå heile saka, anten dei er for eller mot oljeboring. Men likevel fekk ein klår tale frå Stoltenberg: “Vi gjør det vi har gjort på norsk kontinentatsokkel i snart førti år”, sa Stoltenberg. Han vil gå “forsiktig” og “kunnskapsbasert” fram. Men det norsk politikk har gått ut på i snart førti år er ein ting: å opna stadig nye område for olje- og gassverksemd, inklusiv det sårbare Barentshavet. For ein gongs skuld kjem Erna Solberg i Høgre med ei svært treffande analyse i eit miljøspørsmål:

Dere har alltid vært prinsipielt for.

Me veit kor me har Arbeidarpartiet, sjølv om ungdomspartiet deira – heldigvis, og takk til dei – gjerne skulle ynskja noko anna. Me veit kva SV og Senterpartiet seier, også, men me veit ikkje kva dei kan finna på å forhandla vekk. Seismikkskytinga godtok dei, til trass for massiv motstand frå lokale fiskarar.

Miljøpartiet Dei Grøne har ei konsekvent haldning i høve oljeboring i nordområda. Me vil stenga Lofoten og nordover for ny olje- og gassverksemd. Oljeeventyret går mot slutten, og me vil gje det ein lukkeleg slutt, utan råkjør i retning stadig meir sårbare naturområde, og i form av stadig meir skitne utvinningsformer (som tjæresandsutvinninga der statseige Statoil er involvert i Canada).

Siv Jensen må gjerne lata som om me kan halda fram med å nytta olja som energikjelde nummer ein, og vinna på spel mot vindmøller.

Realiteten er at oljetoppen har kome i Noreg og er på veg i verda. Me er nøydde til å leggja om; og jo før me byrjar å gjera det – jo betre. Å opna for oljeutvinning utanfor Lofoten er som å gje alkoholikaren ei flaske whisky for at han skal verta tørrlagt. Den neste whiskyflaska ligg utanfor Jan Mayen. Kanskje ligg det nokre på Svalbard også. Det er på tide til å seia at nok er nok, og å på alvor setja i gang arbeidet for eit fornybart samfunn: det krev å leggja whiskyen vekk; og heller nyta Lofoten-naturen.

Og det er faktisk ikkje så gale fatt som Siv Jensen vil ha oss til å tru. Olja er ikkje naudsynt. Ein rapport frå den tyske tenketanken Heinrich Böll Stiftung viser at det er mogleg å forsyna Europa med fornybar energi:

If one looks specifically at the electricity sector, the analyses show that Europe
has the potential, in the long-term, to increasingly – and finally, completely – switch to renewable sources for its electricity supply
. The study from the German Aerospace Center states that the EU, the EEA Member States, Switzerland, the Candidate States
Croatia and Turkey and the states in the western Balkan countries together have an
economic potential for regenerative power of around 5,780 TWh/a (Terawatt hours
per year). The current electricity consumption of the EU-27 is around 3,310 TWh/a
(2005), and for 2050 the German Aerospace Centre’s estimate of the demand for all
countries involved amounts to 4,000 TWh/a. The sum of the energy potentials for the
production of green power in Europe is thus considerably higher than the current
and the estimated future demand.

I tillegg til dette ligg det ei utfordring på transportsektoren, blant anna innan privatbilismen, men også det er mogleg å gjera noko med, blant anna gjennom å redusera transportbehovet, flytta transport over på kollketiv transport i den grada det er mogeleg og erstatta køyretøy drivne med fossile brennstoff med elbilar, elhybridar eller andre køyretøy basert på moderne teknologi.

For å få dette til trengst det politiske visjonar av ein heilt annan sort enn visjonen om å pumpa opp meir olje. Det trengst satsing på fornybar energi. Det trengst satsing på energieffektivisering og energiøkonomisering. Det trengst satsing på framtida.

Om du ynskjer å bruka stemma di på å stø eit parti som har desse politiske visjonane, og som våger å snakka høgt om peak oil, så tek Miljøpartiet Dei Grøne gjerne imot ho. Me er eit lite parti, og det er tvilsamt at me får sjansen til å sitja i regjeringsforhandlingar med det fyrste – men dersom me skulle hamna der, ofrar me ikkje desse perspektiva, fordi dei er sentrale for grøn politikk. Før det skjer, kan me iallfall lova at di stemme vil gje oss eit betre grunnlag til å kjempa fram grøn politikk nasjonalt og lokalt i åra som kjem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gode grunner til å stemme verken SV eller Venstre

av Øyvind Strømmen in august 17, 2009
Kategorier Politikk

tredjevei.no – Unge Venstres nettsted, som har en hyggelig grønnfarge – har Jonas Stein Eilertsen gitt 10 grunner til å velge Venstre istedenfor SV. Det har ført til en del debatt i den politiske bloggosfæren.

Her er fem grunner til at potensielle SV- og Venstre-velgere bør vurdere å stemme MDG i stedet.

1. Miljøpartiet De Grønne er det mest konsekvente miljøpartiet; miljøvern er en del av den grunnleggende grønne ideologien vår.

SV og Venstre stemte begge for fortsatt kullutvinning på Svalbard, og har i ulike stortingsperioder også støtter videre utviding av den norske oljeutvinningen. Miljøpartiet De Grønne vil ha et moratorium på leting etter nye oljefelter på norsk sokkel, ønsker en aktiv eierskapspolitikk for å få StatoilHydro til å legge bort satsingen på canadisk tjæresand og satse sterkere på fornybar energi. Vi ville ha stemt mot videre kullutvinning på Svalbard, noe som ville vært et viktig signal for andre land.

2. Miljøpartiet De Grønne er det mest radikale miljøpartiet.

For å sitere bloggeren Mihoe i Dagbladets valgblogg: “det er få som er villige til å gå så langt for å møte miljøutfordringene og som har såpass gode virkemidler for å gjøre det. Samtidig er de forkjempere for en sosial orden som fordeler byrder og goder så likt som mulig, for ikke-voldsprinsippet, feminister, har en offensiv og liberal politikk i forhold til digitale medier (faktisk en som ingen andre politiske partier kan sammenligne seg med) og er opptatt av å verne om borgerrettighetene våre”.

Vi mener at Norge skal arbeide for regional selvforsyning på energiområdet, vi vil arbeide for full økologisering av norsk landbruk, vi vil satse sterkt på både buss og bane, og vi vil innføre progressiv veiprising for bilkjøring (jo bedre kollektivtilbud, jo dyrere). Til gjengjeld vil vi fjerne årsavgiften på bil.

3. Miljøpartiet De Grønne er samarbeidsvillig, og venstreliberalt

Miljøpartiet De Grønne samarbeider gjerne med andre partier, både til høyre og til venstre; vi låser oss ikke til noe regjeringsalternativ, og er villige til å snakke med alle uten å kaste møkk i form av anklager om at andre partier er gærninger eller stalinister (bortsett fra “partiet” Tjen Folket, da; de er faktisk gærninger og stalinister).

Vi vil arbeide for grønn politikk uansett, og miljøpolitikken er vår førsteprioritet.

Samtidig er vi et venstreliberalt parti. I motsetning til Venstre går vi ikke inn for markedsliberalisme, og er markante i vår motstand mot new public management-ideologien. I motsetning til SV er vi glade i private initiativer, klare i vår støtte til gründere og småbedrifter (vi vil fjerne arbeidsgiveravgiften, og erstatte den med en selskapsskattmodell som favoriserer de små), tydelige i vår støtte til ikke-kommersielle friskoler og tilhengere av kontantstøtten.

4. Miljøpartiet De Grønne er klarest i sin støtte til lokaldemokratiet.

Vi ønsker å innføre et moratorium mot å gi kommunene nye lovpålagte oppgaver, og tør å ansvarliggjøre kommunene,selv om det vil føre til større forskjeller kommunene imellom. Vi går innfor at folkeavstemninger skal brukes oftere både lokalt og nasjonalt, og vil gi kommunene reell rett til å fastsette nivået på kommunale eiendomsskatt.

5. Miljøpartiet De Grønne har den beste digitalpolitikken.

For å sitere Computerworld er vår politikk på området “noe av det mest progressive og teknologivennlige som har kommet fra et norsk politisk parti”. Vi er også medlemmer av European Green Party, som har den beste digitalpolitikken i Europarlamentet. Er du opptatt av åpne standarder, tilhenger av økt Linux-bruk i det offentlige eller mot å kriminalisere privat ikke-kommersiell fildeling? Er du opptatt av personvern og rettsikkerhet på nett? Det er vi.

6. Vi er det eneste partiet som tar opp peak oil-problematikken.

Vi er det eneste partiet som snakker høyt om ressursproblematikken de minkende oljereservene innebærer helt uavhengig av klimakrisen. Visste du at norsk oljeproduksjon alt har passert toppen, og at stadig flere analytikere mener toppen på verdensbasis er bare få år unna? Vi tar dette på alvor og vil føre en politikk for å gi oljeeventyret en lykkelig slutt.

7. Vi har et sterkt internasjonalt fokus.

Miljøpartiet De Grønne er en del av det første – og kanskje fremdeles det eneste – europeiske partiet som fungerer som et parti og ikke bare som en partisammenslutning, de europeiske grønne. Vi henter inspirasjon fra og har påvirkningsmulighet på de europeiske grønnes politikk i Europarlamentet. Jo større vår oppslutning er i Norge, jo større slagkraft har vi i Europa.

Vårt internasjonale arbeid skjer sammen med andre grønne partier; ikke med europeiske nyliberalister eller beinharde sosialister.

Men det er jo ikke vits?

Men det er jo ikke vits å stemme på et så lite parti, vil noen innvende. Jeg kan svare med slagordet vårt: “Tenk stort, stem grønt”. Dersom du mener at grønn politikk trengst, har du lyst til at vi skal fortsette å være så små? Har du råd til overlate miljøkampen til SV og Venstre?

Husk også: Partiet du stemmer på får ikke bare stemmen din, men også 100 kroner av skattepengene dine – hvert eneste år. Miljøpartiet De Grønne vil bruke de pengene på å arbeide for grønne politikere i kommunestyrer og fylkesting. Vi håper du gir oss sjansen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Oppdatert valgomat

av Øyvind Strømmen in august 17, 2009
Kategorier Politikk

Valgomaten jeg har jobbet med (se her, her , her og her ) – og som inkluderer alle landsdekkende partier – er nå flyttet og videreutviklet på nettstedet valg-2009.no. Flinkere folk enn meg har tatt over ;) .

Jeg har igjen oppdatert valgomaten som ble omtalt her. I tillegg til å legge til to nye spørsmål har jeg endret på vektingen på spørsmål, etter at en bloggkommentator påpekte at Senterpartiet ble undervektet.

Etter å ha gått gjennom testen oppdaget jeg at vektingen på rovdyrspørsmålet hadde blitt delvis feil, antagelig siden start.no ser ut til å ha en tendens til å nullsette et resultat tall når man klikker på det eller bruker Tab for å gå forbi dem. Jeg har samtidig endret vektingen på et par andre spørsmål.

Du finner valgomaten i ny utgave her. Kom gjerne med kommentarer dersom vektingen virker å være gal, du ikke får det resultatet du venter eller det er spørsmål du savner.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Valgomat med alle partiene – spørsmål lagt til

av Øyvind Strømmen in august 3, 2009
Kategorier Politikk

Valgomaten jeg har jobbet med (se her, her , her og her ) – og som inkluderer alle landsdekkende partier – er nå flyttet og videreutviklet på nettstedet valg-2009.no. Flinkere folk enn meg har tatt over ;) .

Jeg har nå oppdatert valgomaten som ble omtalt her. Blant nye spørsmål er et spørsmål om norsk deltagelse i Afghanistan, som ble etterlyst i kommentarfeltet under forrige bloggpost. Du finner valgomaten i ny betautgave her.

I tillegg har jeg lagt til nettadressene til de ulike partiene i resultatet, slik at man f.eks. får opp adressen til Kystpartiet, Miljøpartiet De Grønne eller SV.

Jeg ønsker fremdeles kommentarer om spørsmål som bør være med og om resultat som virker å være helt på jordet. Målet er å få en mest mulig nøyaktig test, for å bevise ovenfor avisene at det faktisk er fullt mulig å telle med også småpartiene når man lager valgomater. Dersom jeg klarer det, så bør de klare det bedre med de ressursene de har tilgjengelig.

Om du blir overrasket over antallet som har fått samme resultat som deg er nok hovedårsaken til det at det fremdeles er en overvekt av folk i mitt eget parti, og venner av disse, som har tatt testen. Dermed kan Frp-andelen sikkert bli litt lav, mens MDG-andelen nok er vel høy (hadde dette blitt valgresultatet hadde jeg nok vært i festmodus i noen år, og dessuten stortingsrepresentant).

Folk i MDG jobber forresten også med å lage et script basert på de samme mekanismene som i start.no-quizen; men med mål om å vise prosenttall for alle partiene. Slik skal du kunne finne ut hvilket parti du er nest-mest enig med, osv. og kunne konfererere partiprogrammene. Det er tross alt den beste partitesten!

Om og når dette skriptet blir ferdig er imidlertid en smule uklart. Vi jobber jo mest med valgkamp.

P.S: Dersom noen Rødt-politikere eller -velgere leser dette er jeg forresten svært interessert i å finne ut av hva politiets rovdyrpolitikk går ut på. Her er jeg usikker på hvordan Rødt skal vektes.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Valgomat med alle partia

av Øyvind Strømmen in august 1, 2009
Kategorier Politikk

Stikkord:

Valgomaten jeg har jobbet med (se her, her , her og her ) – og som inkluderer alle landsdekkende partier – er nå flyttet og videreutviklet på nettstedet valg-2009.no. Flinkere folk enn meg har tatt over ;) .

Aftenposten, VG, Nettavisen, TV2 og NRK har alle utvikla valgomatar. Nokre er gode, nokre er dårlege, men alle har ein ting til felles: Dei inkluderer ikkje alle partia i Noreg i testane sine. Dermed vert eg, som engasjert i Miljøpartiet Dei Grøne, gong på gong tilrådd å stemma Venstre.

Venstre er forsåvidt eit hyggeleg parti som eg ofte er einig med, og eg tek heller Lars Sponheim som statsminister enn Siv Jensen eller Erna Solberg. Likevel: dersom valgomatane skal ha ein brukbar funksjon i eit demokratisk samfunn må dei kunna visa deg det reelle valet du har – i det minste alle dei landsdekkjande partia: stortingspartia, Demokratane, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kystpartiet. Når valgomatane innsnevrar vala til berre stortingspartia, eller til berre stortingspartia pluss Raudt, trer dei inn i portvaktfunksjonen.

Dette interesserer meg både som journalist (med interesse for norsk politikk som saksfelt) og som politikar.

Eg har difor byrja å snikra på ein test der alle dei landsdekkande partia er med. Den er laga på quiz-verktøyet til start.no, og fungerer difor ikkje optimalt (blant anna får ein ikkje sjå kva parti ein er nest-mest einig med, osv), men eg har testa han både som meg sjølv og som tenkt Høgre-veljar, tenkt Arbeiderparti-veljar, tenkt Demokratane-veljar, tenkt SV-ar og tenkt Frp-ar og fått “rett” resultat. Eg ynskjer likevel å gjera testen betre, og meir presis, og vil difor gjerne ha tilbakemeldingar på:

1. Spørsmål som bør vera med.

2. Om du får feil eller uventa resultat, og kvifor du meiner resultatet er feil. (”Eg fekk SV, men eg er oppteken av blablabla, og der er jo SV heilt usamde”).

Om du synest %-talet av folk som har fått same svar som deg er underleg, så er det fordi testen så langt har sirkulert blant ein del folk blant mine Facebook-vener og deira Facebook-vener, og der er det ei viss overvekt av MDG-arar, SV-arar og folk på venstresida i Arbeidarpartiet. Dessutan er det mogleg at nokre parti er undervekta, det er det eg freistar å finna ut.

Sant og seia ser mange av dei andre valgomatane ut til å gjeve Venstre eit betre resultat enn partiet faktisk ligg ann til å få, så mi heimesnekring ser ikkje ut til å vera mykje verre enn heimesnikringa andre balar med.

Min valgomat (i betautgåve) finn du her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stort fleirtal for meir naturvern

av Øyvind Strømmen in juli 28, 2009
Kategorier Politikk

Tre av fire nordmenn vil verna meir av norsk natur, skriv Nationen, med utgangspunkt i ei Sentio-undersøking utført for avisa. Fleirtalet gjeld i alle regionane i landet, på bygdene er 66,4% for meir vern. Også i bygdepartiet Senterpartiet er fleirtalet for meir vern: 56,5% av veljarane meiner det bør vernast meir. Slåande nok er støtta til vern større i mindre byar enn i dei større.

Eg gler meg over denne støtta til naturvern.

Det gjer også Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet som minnar om at halvparten av dei utrydningstrua artane i Norge er å finna i skogen, og om at skogforskarar meiner 4-5 prosent av skogen bør vernaste i løpet av kort tid. Idag er berre 1,7 prosent verna. Miljøpartiet Dei Grøne meiner 15 prosent av artsrike biotopar bør vernast. Spørsmålet i norsk politikk burde ikkje vera korvidt mykje meir natur burde vernast, men korleis det bør gjerast.

Her er Nationen inne på ei anna viktig problemstilling i papirutgåva 27. juli, nemleg tilhøvet mellom bruk og vern.Forskar Katrina Rønningen ved Norsk senter for bygdeforskning, peiker på at mange verna område er avhengige av fortsett bruk og at verneverdien jamvel kan gå tapt om bruken opphøyrer. Ho nemner bruk-vern-problematikk i kystområde:

- Me har sett at vernerestriksjonar kan gjera det vanskeleg å nytta området og dermed får ein nedgang i beite og slått. Den gjengroinga me har sett skuldast opphøyr av tidlegare praksis, og det finst mange døme på at dette gjeld i verneområde.

Sjølv vil eg tru at gjengroinga har mykje med at svært mange gardsbruk har vorte lagt ned dei siste tiåra, ei stor politisk utfordring i seg sjøvl. Samstundes er det ingen tvil om at vern må utformast på ein måte som også tek omsyn til berekraftig menneskeleg aktivitet. Nokre stader er det få alternativ til absolutt vern, andre stader må vernet tilpassast slik at forsvarleg naturbruk kan halda fram. I debattar om vern framstår det for ofte som om den einaste typen vern er naturreservat – eit utrykk for eit vel dualistisk syn på natur og kultur.

Nokon vil hevda at vern i seg sjølv stoggar utvikling. Dette er feilslått argumentasjon: vernet set grenser for kva typar utvikling ein kan ha – ikkje for utvikling i seg sjølv. Den norske naturen er ein del av fellesarva vår, allmenningen, og det er ikkje anna enn rimeleg at det på vegner av allmenningen vert sett grenser for både marknad og stat. Næringslivet må tilpassa seg dei rammevilkåra ei forsvarleg naturforvaltning set, og vern er i somme tilfelle også med på å opna opp for nye moglegheiter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00