Voldtekt av Arktis

av Øyvind Strømmen in juli 24, 2009
Kategorier Politikk

“Norge starter massevoldtekten av Arktis”, skriver bloggeren Lizlizzard. Det er sterke ord, kanskje så sterke at de vil høres i den norske debatten, kanskje så sterke at de vil filtreres ut og overses som irrelevante. Men de er også ganske treffende: Dersom Norge åpner for mer oljeutvinning i polarområdene er det med på å legitimere at også andre gjør det. Det finnes allerede nok av dem som snuser på både Grønland og Antarktis. Der Norge burde gått foran og vært beste gutt i klassen er vi istedenfor en av klassens verste bøller. Gjennom StatoilHydro investerer vi også i tjæresand i Canada, en av de mest groteske og forurensende formene for oljeutvinning man kan tenke seg.

Som Lizlizzard skriver:

Hvis Norge, som utrolig nok fortsatt er et foregangsland for mange, fronter at det er etisk forsvarlig å åpne for oljeutvikling i klodens mest uberørte og sårbare strøk; Arktis, vil ministeren åpne for en kamp om de siste oljeressursene(, noe som) som vil ødelegge området! Land som Russland, USA og Canada vil også kreve sin rett i sine områder, noe de per i dag ikke har åpnet for. Vi er ikke de eneste som lengter etter arktiske ressurser, men at vi sier det er greit fordi Island tenker tanken, er feil.

Hun påpeker også det åpenbare:

Norsk offshore-teknologi brukes over hele verden, men vi trenger industri i Norge også når oljens tidsalder er forbi.

Den politiske debatten er det altfor få som tar i Norge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fleire fargar i norsk politikk

av Øyvind Strømmen in juli 23, 2009
Kategorier Politikk

Erna Solberg kallar Siv Jensen ein dårleg leiar fordi Framstegspartiet ikkje tek eit klårt standpunkt i EU-saka. Dermed er det duka for nok ein diskusjon – ikkje om europapolitikk (det ville vera for enkelt!), men om Solberg og Jensen sine leiareigenskapar. Kanskje det hadde vore meir interessant å diskutera politikk?

Det gjer dei på Dagbladet sine sider for lesardiskusjon, men den diskusjonen er nok ein gong ein diskusjon mellom dei som meiner at den raudgrøne regjeringa køyrer Norge aldeles i grøfta – eit i utgangspunktet noko merkeleg standpunkt i eit av verdas rikaste land – og dei som meiner at ei borgarleg regjering vil føra oss heilt fram til helvete sin portar, og så nokre steg fram. Det er ein tragisk debatt. Det finst fleire fargar i norsk politikk enn raudt og blått.

Ein av dei er oljesvart. Dei to påståtte regjeringsalternativa er båe dominerte av parti som meiner at vegen fram for Noreg er å tvihalda på oljeøkonomien. Høgre og Framstegspartiet er samstemte i sitt ja til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, og Arbeidarpartiet er dominert av folk med same synet. Dei siste signala frå regjeringa viser tydeleg kor ein har dei, og dei kjem jamvel frå ein senterpartimann, olje- og energiminister Terje Riis-Johansen:

- Hvis vi skal opprettholde oljeinntektene, må vi komme i gang med virksomhet i nye områder, seier han.

Så mykje for grønfargen i regjeringa.

Partiet Venstre har på si side mykje god miljøpolitikk – og eg er ofte på line med dei. Diverre er ikkje Venstre like konsekvente i kva dei faktisk gjer. Gong etter gong har Venstre gått inn for ny utbygging i Nordsjøen og Norskehavet. Det gjeld Gjøa, det gjeld Skarv, det gjeld Tyrihans. Kvar gong var vedtaka i det norske Stortinget samrøystes. Det var også støtta til vidare kolutvinning på Svalbard, noko jamvel Ap-politikarar såg miljøhykleriet i.

Ein annan politisk farge er grøn. Miljøpartiet Dei Grøne er partiet som vågar å seia det som det er: Det er verken ynskjeleg, eller mogleg over tid, å oppretthalda oljeinntektene.

Ein ting er miljøaspektet; dersom ein tek dette på alvor er det på tide å seia at nok er nok, og på tide å omforma samfunnet til eit samfunn som kan sikra oss velstand og lukke også i tida etter olja. Der dei fleste av stortingspartia etterkvart snakkar om klima, vil Miljøpartiet Dei Grøne gjera meir enn berre å prata. Det er også sant fordi norsk oljeproduksjon allereie har nådd toppen – og det for fleire år sidan. Framover ber det berre ein veg, og det er nedover. Olje er ein avgrensa ressurs. Når me fyller bensintanken brenn me ho opp.

I denne situasjonen er det å opna for oljeutvinning i Lofoten eller ved Jan Mayen lite anna enn endå ein dram for alkoholikaren. Smellen vert desto større når tilførsla på whisky vert redusert. Neste brukardose? Svalbard? Etter det? Kva med Antarktis? Det er allereie dei som har byrja å snusa på det urørte kontinentet.

Miljøpartiet Dei Grøne meiner at me må ta utfordringane me no står ovanfor på alvor. Det tyder at me må starta omlegginga til eit fornybart samfunn og ein grøn økonomi. Difor går me inn for eit varig vern mot all petroleumsverksemd frå Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet og Svalbard. Difor vil me ha storstilte satsningar på jernbane og på fornybar energi. Difor vil me fjerna årsavgifta på bilar til fordel for vegprising som aukar i takt med kollektivtilbodet – slik at alternativa for alvor kan vinna fram utan å blø bygde-Noreg tomt med veksande års- og drivstoffavgifter. Difor vil me kutta meirverdiavgifta på miljøvenlege varer, og på brukthandel.

Miljøpartiet Dei Grøne har ein heilskapleg grøn politikk, og Stortinget treng ein konsekvent miljøopposisjon som kan ta tak i desse sakene, løfta dei fram i den politiske debatten og – vonleg – vinna over dei andre partia og skapa politisk fleirtal for endring. Stem ikkje oljesvart. Tenk stort, stem grønt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nøtter fra posen ytterst til høyre

av Øyvind Strømmen in juli 18, 2009
Kategorier Politikk

Centre for Social Cohesion , en tenketank som regnes å ligge til høyre for sentrum, har publisert en rapport om det britiske nyfascistisk partiet BNP som er vel verdt å lese . Rapporten er skrevet av Edmund Standing, som også blogger på bloggen Harry’s Place.

Rapporten forteller blant annet om hva BNP-vennlige bloggere skriver om på bloggene sine, og et eksempel er Lee Barnes – en mann som spiller en ikke ubetydelig rolle i dagens BNP, han leder blant annet partiets juridiske team. Barnes driver bloggen 21st Century British Nationalism , en blogg som fungerer ypperlig som en studie i den moderne nasjonalismens mørkeste galskap.

Her finner man det meste, f.eks. klassisk fascistisk anti-liberalisme ikledd en odinistisk drakt (”Liberalism is the senile state of Christianity, the last final morbid stage of its existence [...]Today the violence we see in our society is the prelude to a rebirth of the West, a rebirth based on ancestral culturels, values and an organic religion of nature. The violence in our society is the unleashing of the chthonic forces of nature as represented by Nidhoggr, who exists beneath the world tree Yggrasil. This is the dark side of mans unconscious released on the earth with no moral or social constrains, for with the fall of Christianity and liberalism no moral order exists to control European Man”).

På bloggen har Barnes også uttrykt støtte til National Front som organisasjon for “gateaktivister”, mens han mener de ikke burde fungere som politisk parti, slikt burde overlates til BNP. National Front, der også BNP-partilederen Nick Griffin var aktiv i en årrekke, er ikke akkurat kjent for å legge fingrene mellom. Her et lite utdrag fra deres nettsider:

The final minute of the final hour of the enslavement of the White people of Britain is upon us! Are we being melodramatic? No! Never before have our ZOG controlled masters cracked down so hard and so unmercifully on those who would speak, write and act on behalf of their embattled people. Neverbefore have the Race Laws and Public Order Acts been so unflinching in their persecution of White freedom fighters.

[...] The National Front is over forty years old and has seen good and bad times but it has SURVIVED when all others went under – that is the inner strength of the National Front. New and an ever increasing number of veteran nationalists are returning to the NF in a constant stream. We predict that as the situation worsens, then that stream will grow into a river, that river into a flood, a deluge that will smash down the rotten ramshackle locked gates of ZOG and their New World Order masters!

ZOG er, for de som ikke har fulgt med i de dunkleste hjørnene av internett, et kodeord for Zionist Occupational Government . National Front forfekter med andre ord ideen om at jødene i hemmelighet styrer Storbritannia, og spesielt media, som i en NF-artikkel omtales som “the yapping ZOG media”.

Dette er også et tema partilederen Nick Griffin tidligere har skrevet om selv, blant annet i pamfletten “Who are the mind-benders?”, som forteller – ifølge pamletten selv – hvordan jødiske mediapersonligheter bruker sin innflytelse “in a hundred or more different ways, to weaken the national spirit and racial pride of the British people”. Jødene anklages blant annet for å spre homofili (som omtales som sykelig) og incest. Nasking i butikker får de også skylden for å ha promotert.

Et aldri så lite utdrag fra pamfletten illustrerer innholdet godt:

The Jewish presence in the press is not as all-pervading as it is in the broadcast media. But such is the cowardice of the vast majority of the intellectual prostitutes known as journalists, that it seems that Organised Jewry is able to impose its line on the British press by rather more remote control than in the case of television.

Barnes’ demokratisyn hans kommer tydeligst frem i et av diktene han har publisert på bloggen, “The Dragon and the Darkness”:

In the death sleep of desire we waste our days,
Dining on our delusions and dreams,
Haunted by the foul serpents phantoms,
That we revere above our own blood and bone,
Enticing us to surrender, all things we hold dear.
First amongst them is that whore Democracy,

For de som har god mage er det mer å ta av . Barnes har forresten også en hilsen til de som benytter seg av sosiale medier:

I hate anyone with a fucking facebook account, who twitters, who has a myspace account, who spends time posting up pictures of their sad lives and their ugly mugs on the internet – if you have one of those techno shite accounts then you are sad fucking, no life, metrosexual twat.

Men rapporten stopper ikke med å se på skriveriene til Barnes og andre bloggere.Det fremheves også hvilke bøker BNP selger og promoterer på sine egne nettsider.

Blant dem er Wayne Macleods bok The Importance of Race in Civilization , en bok der såkalte “mixed marriages” omtales som “racial suicide”. En annen bok som selges er Of British Blood and British Earth , en bok som i tittelen alluderer til det nazistiske konseptet Blut und Bodem (Blod og grunn). Denne boken er særlig interessant, da den utgis av et forlag som knapt kan kalles annet en nynazistisk, nemlig Historical Review Press . Hos dette forlaget får man også kjøpt holocaustbenektende bøker som Did Six Million Really Die? og The Hoax of the Twentieth Century. Forlaget selger også bøker som SS Race Theory and mate selection guidelines og National Socialism – Vanguard of the Future . Rapportforfatteren kommenterer tørt:

That the BNP website should continue to sell books which are centred on spurious „racial‟ historical and sociological notions, including books originating from openly neo-Nazi publishing houses, casts serious doubts on the party‟s recent claims to have left behind its links to ideological racism and promoters of Holocaust denial.

Rapporten fortjener å bli lest i sin helhet, og kan lastes ned i PDF-format her .

Så er spørsmålet: er dette interessant i en norsk sammenheng? Både ja og nei. BNPs har få venner i det norske politiske landskapet, selv om han omtales med varme på nettsidene til fascistsekten Norgespatriotene – som stiller valgliste i Vestfold. De nyfascistiske partiene i Norge har en snøballs sjanse i helvete til å komme inn på Stortinget. Heldigvis. Slik sett har BNP liten relevans for norske forhold, og er først og fremst interessant siden Nick Griffin og en av hans partikollegaer nylig ble valgt inn i europarlamentet.

Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes folk som støtter BNPs ideologi også her til lands. Her resultatet av et lite søk i arkivet på VGs debattsider.

I et reellt demokrati hadde folkeviljen vært rådende og BNP, Vlaams Blok, Frihetspartiet osv. vært de styrende.

Heldigvis er [denne] sunne ideologien i sterk vekst over hele Europa… [B]ritish National Party har en reell sjanse til å bli innvalgt i det kommende valget til EU-parlamentet.

Nei, la oss kjempe for våre territorier, det er ikke bare negre som skal hylles som frigjøringshelter når de kjemper mot kolonisering, det skal også våre helter gjøre. Helter som Jean Marie Le Pen, leder av franske Front Nationale og Nick Griffin i British Nationalist Party!

Fare på ferde? Ja. Selv om disse folka forhåpentligvis forblir politisk marginaliserte, har grupper som dette har mange ganger vist seg i stand til å ta i bruk politisk vold, og selv terrorisme. Les gjerne artikkelen “De usynlige terroristene” av Shoaib Sultan og undertegnede for et innblikk i høyreekstrem terrorisme i Europa.

Sjekk gjerne også ut min bok om europeisk nyfascisme, som kan kjøpes her . Deler av boken er også lagt ut på nettstedet eurofascism.info .

(Bloggpostens tittel er inspirert av Den Tvilsomme Humanists omtale av min artikkel om Stalins siste disipler).

OPPDATERING : Barnes eget tilsvar til rapporten er også megetsigende :

So we can safely assume that Edmund is a Zionist, Jewish and also a Neo-Conservative stooge and also an apologist for the illegal Iraq War started by the international corporate fascist elite who serve the interest of the Banksters and the Zionists.

Therefore he is simply being paid to peddle bullshit that benefits himself and his Zionist, neo-con, Israeli buddies.

OPPDATERING 2 : Barnes forfekter – quelle surprise! – også konspirasjonsteorier om 911. Den typen tøv er dessverre vanlig langt utover BNPs rekker, men jeg håper de på norsk venstreside som har latt seg forlede av 911-truth-rælet koser seg sammen med sengekompisene på ytre høyre fløy.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Restriktiv innvandringspolitikk? God appetitt!

av Øyvind Strømmen in juli 15, 2009
Kategorier Politikk

“Actually I do have a problem with people who feel they can ignore any law they don’t like”, skriver en (ikke overraskende anonym) kommentator på en nylig bloggpost av Cory Doctorow på Boing Boing.

Doctorows tilsvar fortjener å bli sitert i sin helhet:

So, for example, if you are a pregnant Red Army deserter who fled to Azerbaijan to give birth (e.g. my grandmother) and you’re hoping to get to a refugee boat in Hamburg so that you can join your husband’s brother in Canada and raise your family, do you think that you shouldn’t be able to “ignore the law” that says you’re not allowed to transit Czechoslovakia on pain of being sent to a gulag in Siberia?

Because that’s what my family did.

“You can’t ignore the law because you don’t feel like obeying it” is a thing that privileged, happy people who’ve never been refugees, never been in war, and never faced any serious threat to themselves or their families say because they don’t know any better.

Imens har norsk innvandringspolitikk blant annet sørget for at Bahareh Nasserad som flyktet fra det teokratiske diktaturet Iran for å unngå tvangsekteskap ble returnert. Det samme ble en iraner som hadde konvertert til kristendommen, kunne Klassekampen fortelle i april. Han fikk avslag på asylsøknaden (han var formodentlig bare en “lykkejeger“). På flyplassen i Teheran blir han arrestert av sikkerhetspolitiet og utsatt for tortur. Artikkelen forteller også om kurdisk-iranske Shahla Valadi som konverterte til kristendommen mens hun var i kirkeasyl i pinsemenigheten Filadelfia i Mysen. Like før jul i 2007 fikk hun opphold i Norge etter å ha levd sju år i skjul for politiets utlendingsenhet.

Dette er resultatet av dagens restriktive norske innvandringspolitikk, som en del mener er for liberal. Dersom disse får viljen sin og norsk innvandringspolitikk blir enda mer restriktiv vil det bli enda flere eksempler av denne typen. God appetitt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Datalagringsdirektivet og EØS’ demokratiske underskot

av Øyvind Strømmen in juli 14, 2009
Kategorier Politikk

Stikkord:, , , , , ,

Venstre-politikarane Lars-Henrik Michelsen og Carl Christian Grøndahl, har teke initiativ til ein bloggstafett mot datalagringsdirektivet. Det er eit godt initiativ som eg sluttar meg fullt og heilt til. Dei oppsummerer godt for kvifor regjeringa bør seia eit klårt nei til direktivet:

Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Samstundes er det freistande å påpeika at også i denne samanhang er den norske skikken for debatt om europeisk politisk litt underleg. Datalagringsdirektivet vart vedteke i mars 2006; og debatten i Noreg har berre vakna for alvor det siste året, og det har i stor grad vore grunna nokre få aktive bloggarar, og i langt mindre grad takk vere verken media eller politikarar. Eitt endå meir ekstremt døme på slik forseinka debatt ser ein i høve postdirektivet.

I mine auge er det eit mindre problematisk direktiv, sjølv om det så absolutt er problem med også dette (les dei europeiske grøne sitt syn på direktivet her). Også her burde reservasjonsretten vurderast – ikkje minst for å få klarheit i kor reell denne retten faktisk er. Dertil burde det koma ein grunnleggjande debatt om norsk europapolitikk. Den debatten burde også koma i mitt eige parti – Miljøpartiet Dei Grøne – sjølv om me i vårt siste program, endeleg og heldigvis, har teke steget bort frå å vera eit reint nei-parti til å verta eit parti rom for folk med ulike syn på EU).

EØS-avtala er grunnleggjande udemokratisk, og skaper eit stort demokratisk underskot. Ho skaper ein politisk situasjon der EU-politikk – utforma utan reell norsk medverknad – vert norsk politikk. Og medan Noreg har haugevis av byråkratar i Brüssel (noko ein kvar som finn seg ein pub i brusselske Rue Archimède vil få demonstrert), har me berre ein representant i EU-parlamentet: Fransk-norske Eva Joly, som representerer det franske systerpartiet til Miljøpartiet Dei Grøne.

Så viktig som EU-politikken er for Noreg hadde det vore ein stor fordel om Noreg vart ein del av den politiske offentlegheita. Her burde media vera sitt ansvar bevisst: skriv litt mindre om rare kriminalsaker i USA, og litt meir om kva som rører seg i europeisk politikk. Kanskje det også ville bidra til større kunnskaper om EU, og ein meir nyansert debatt om norsk europapolitikk? Det er lov å håpa.

Det hadde også vore ein fordel med norske EU-parlamentarikar som kunne ta den norske debatten til Europa, og – ikkje minst – den europeiske debatten til Noreg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Om eurofascisme i Morgenbladet

av Øyvind Strømmen in juli 12, 2009
Kategorier Politikk

Utdrag frå min artikkel i denne vekas utgåve av Morgenbladet:

I Vest-Europa er det imidlertid først og fremst den anti-islamske bølgen ekstremhøyre rir på. Siden sist på nittitallet har britiske BNP for eksempel skiftet fokus fra å snakke om innvandring generelt og jødisk innflytelse spesielt til å snakke om islam og muslimer hele tiden. At det er en bevisst strategi har partilederen Nick Griffin, en veteran på den britiske nasjonalistscenen, flere ganger gjort klart. I et møte med American Friends of the BNP i april 2001 uttalte han:

- Så, hva er det vi forsøker å gjøre med BNP nå? Vel, vi har forsøkt å forenkle budskapet vårt på noen måter og gjøre det salgbart. Så vi snakker ikke om hvit makt eller om rasekrig eller noe slikt, selv om vi vet at det er det som faktisk foregår, og vi er ikke for hvit makt, vi er for hvit overlevelse; selv det skremmer folk.

Med det noe uoversettelige begrepet «apple pie words» viste Griffin til fire viktige ord for å gjøre BNPs fascistiske budskap salgbart: frihet, sikkerhet, identitet og demokrati. Der eurokommunistene stod for en slags oppdatert og mer salgbar kommunisme står Griffin for en finslepet eurofascisme, «vi må rydde opp i hvordan vi oppfører oss, legge støvlene på hylla og ta på oss dresser».

Les gjerne også på nettstaden eurofascism.info, der eg no har lagt ut ein del av boka mi om europeiske nyfascisme; og der heile boka etterkvart vil koma til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja til lukkejegarar!

av Øyvind Strømmen in juli 11, 2009
Kategorier Politikk

Stikkord:, , , , ,

Framstegspartiet vil, ifølgje VG, oppretta norske asylmottak “i afrikanske land som i dag mottar norsk bistand”. Kor smart eller realistisk det er kan sjølvsagt diskuterast, og debatten lever alt i den politiske bloggosfæra. Det ligg ann til endå ein “Frp-mot-røkla”-debatt, og kanskje kan Framstegspartiet vinna nokre promille eller jamvel nokre prosent på dette utspelet.

Meir interessant enn å diskutera Frp sitt framlegg er det å diskutera sjølve premisset som ligg bak, der fleire parti synest å vera heilt einige med Frp. Per Willy Amundsen seier:

- På den måten vil svært mange asylsøkere som kommer til Norge, droppe å komme. Det gjelder lykkesøkerne som ikke har krav på asyl.

Det er ganske sikkert riktig. Istadenfor å satsa på statleg finansiert chartertur til Tanzania er det all grunn til å tru at “lukkesøkjarane” vil satsa på eit tilvære som illegal innvandrar, anten i Noreg eller i andre europeisk land. Framstegspartiet sin politikk er med andre ord ein ypparleg politikk for å få fleire illegale innvandrarar – menneske som vil leva i eit skjult tilvære, utan høve til integrasjon, utan høve til å ta anna arbeid enn svart arbeid, menneske i ein desperat situasjon som lett kan koma til ty til kriminalitet for å overleva.

Uflaks, sa Severin Suveren.

“Norge er fremdeles et åpent land for lykkejegere som kommer hit på falsk grunnlag”, seier Amundsen på Frp sine nettsider. Det er ei openbar usanning, all den tid storparten av dei såkalla lukkejegarane slett ikkje får bli i Noreg. Men det er også ein interessant påstand i seg sjølv. Grunnen til at lukkejegarar søkjer asyl “på falsk grunnlag” er nemleg ganske enkelt at dei ikkje har noko val. Noreg sine grenser er stengde for dei. Dersom du ikkje er heldig nok til å vera EØS-borgar er dei norske grensene i all hovudsak nettopp det: stengde.

Utgangspunktet for både Frp og fleire av dei andre stortingspartia, er rimeleg likt: “lykkesøkere” og “lykkejegere” er ein forbaska uting som Noreg iallfall ikkje har bruk for. Du må’kje koma her og koma her. Det slåande er at Framstegspartiet samstundes har guts nok til å kalla seg eit liberalistisk parti, for dette er ikkje liberalisme. Det er nasjonalisme: dei invididuelle rettane dine er avhengig av kvar du er fødd, og definert av kven foreldra dine var.

Det er ganske riktig viktig å verna om asylinstituttet til fordel for dei som er reelle asylsøkjarar. Men like viktig er det viktig å gjera det mogleg for menneske som ynskjer å koma til Noreg for å arbeida og leva her å gjera nettopp det. Det siste vil i seg sjølv avgrensa misbruket av asylordninga, fordi det vil finnast eit alternativ til misbruket.

Eitt av fleire tiltak som bør gjennomførast er å utvida dagens jobbsøkarvisum slik at menneske frå utanfor EØS lettare får tilgang til å søkja jobb i Noreg.

Dersom Frp var eit liberalt parti ville dei vera langt meir opptekne av det enn av å finna ut korleis ein best skremmer “lykkesøkere” bort. Der Framstegspartiet vil ynskja dei 10% av asylsøkjarane dei vurderer som reelle asylsøkjarar velkomne, vil mitt parti – Miljøpartiet Dei Grøne – ynskja både asylsøkjarar og lukkejegarar velkomne til landet og til å bidra til å byggja framtida. Gjennom å opna dørene for lukkejegarane vil også den norske innvandrarbefolkninga vert meir mangslungen og variert, ei styrke for både innvandrarar, dei av oss som alt bur her og integrasjonsprosessen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Illiberal politikk gjer umenneskeleg praksis

av Øyvind Strømmen in juli 8, 2009
Kategorier Politikk

Frå midten av 1800-talet hadde Noreg, i nokre tiår, ein svært liberal innvandringspolitikk. Stortingsrepresentant Søren Jaabæk talte frå Stortinget sin talarstol om «menneskenes naturlige Ret til at færdes, hvor de vil paa Guds grønne Jord». Slikt høyrer ein sjeldan i dagens storting. Og i dag kan VG fortelja at utviste personar vert dopa ned for å bli frakta ut av landet.

Nok ein gong syner det seg at illiberal innvandringspolitikk fører til krenkjande og nedverdigande handsaming av medmenneske. Samstundes konkurrerer fleire av dei største partia i norsk politikk om å gjera innvandringspolitikken endå strengare og endå meir illiberal. Konsekvensen vil verta endå meir krenkjande, nedverdigande og umenneskeleg praksis. Det er ein logisk konsekvens, sjølv om justisminister Knut Storberget naturleg nok reagerer på VG-oppslaget.

I eit forsøk på å tekkast Framstegspartiet sine veljarar kan det synast som om dei andre partia freistar å knabba Siv Jensen sine kler medan ho er ute og badar. Fleire parti synast å ha mista sjølvkjensla. Arbeidarpartiet freistar å konkurrera med Frp i å vera usolidarisk, Høgre freistar å konkurrera med dei i å vera illiberale, Kristeleg Folkeparti gjer sitt best på å framstå som barmhjertig samstundes som dei har sin del av skulda for vondskap sett i system. I dag er det nesten berre dei som vart pælma på hovudet ut av Framstegspartiet fordi dei tok liberalismen på alvor, som er konsekvente i si støtte til innvandring.

USAs førre president, George W. Bush, hadde – om ikkje anna i ord - ei opnare og meir liberal haldning enn dei tre regjeringspartia til saman. Dette utdraget frå innsetjingstala hans burde vera ein tankevekkar:

America has never been united by blood or birth or soil. We are bound by ideals that move us beyond our backgrounds, lift us above our interests and teach us what it means to be citizens. Every child must be taught these principles. Every citizen must uphold them. And every immigrant, by embracing these ideals, makes our country more, not less, American.

Problemet med norsk innvandringspolitikk av i dag er ikkje at han liknar for lite på Framstegspartiet sin politikk, men at han liknar for mykje. Med sin noverande politikk ynskjer Noreg innvandrarar frå utanfor EU velkomne gjennom å seia at dei eigentleg ikkje er det, at dei eigentleg ikkje er noko anna enn eit problem, at dei eigentleg ikkje har noko her å gjera.

Miljøpartiet Dei Grøne ynskjer ein open innvandringspolitikk, og vil opna fleire legale vegar for innvandrarar, også dei som kjem frå land utanfor EØS. Det vil gje ein meir variert innvandrarbefolkning, og vil vera bra både for Noreg og for innvandrarane. Det vil og gjera slutt på det å dopa ned folk for å kunna senda dei attende til det teokratiske diktaturet Iran.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gjer ikke ein politisk prosess utav det

av Øyvind Strømmen in juli 7, 2009
Kategorier Politikk

Dagbladet skriv at Lars Sponheim helst hadde sett at Human Rights Service ikkje fekk statsstøtte. Når ein tek omsyn til dei gjentekne meldingane og påstandane om tvilsame metodar er det forståeleg.

Men det er likevel grunn til å åtvara mot å gje HRS martyrstatus ved å fråta dei statsstøtta på noko som vil sjå ut som eit politisk grunnlag. Skal ho fjernast må det dokumenterast grundig at HRS har brote lova i sitt arbeid. Det er ei oppgåve som ikkje kan overlatast Dagbladet og Klassekampen sitt journalistiske arbeid med saka.

Apropos journalistisk arbeid: tidlegare i år vart det klart avisene Friheten og Norge IDAG vil missa si pressestøtte, etter ei avgjersle i Kulturrådet. Argumentasjonen frå Kulturrådet var at avisene ikkje heldt høg nok kvalitet.

Det er vanskeleg å vera ueinig i at Norge IDAG ikkje er ei kvalitetsavis. Som David Åleskjær skriv er det å lesa Norge IDAG meir som å lesa ein traktat enn ei avis, og “hver artikkel er som en løpeseddel jeg har fått utdelt av en sekt på Karl Johan”. Det same gjeld i aller høgaste grad Friheten. Det kan også seiast å gjelda rapportane frå Human Rights Service, som handlar meir om fremma ein bestemt ideologisk ståstad enn om “dokumentasjon” og “informasjon” – organisasjonen sitt formål til trass.

Men det er altså mi vurdering, og mi vurdering bør ikkje avgjera kven som får statsstøtte – anten det er snakk om aviser eller om tenketankar. Då bør objektive kriterier liggja i botn. Når Kulturrådet sine skjønsmessige kvalitetsvurderingar vart lagt til grunn for å fjerna pressestøtta til Friheten og Norge IDAG er det med på å undergrava heile pressestøtteordninga. Om HRS skulle mista statsstøtta på eit grunnlag som framstår som det minste politisk, ville det undergrava støtteordningar til det politiske organisasjonslivet generelt.

Det synest for meg rimeleg klårt at Framstegspartiet sitt arbeid for å gje statsstøtte til HRS er ideologisk fundert, og at Carl I. Hagen neppe hadde sagt det same om det var ein innvandrarorganisasjon som vart hevda å tura fram på same vis. Det er Frp sitt problem. Me andre bør ha is i magen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tannlaus småkraftplan

av Øyvind Strømmen in juli 7, 2009
Kategorier Politikk

Hordaland fylkeskommune har vedteke å utvikla ein regional plan for utbygging av mindre vasskraftverk. Fram til no har utbygginga av såkalla småkraftverk vorte gjort etter bit-for-bit-modellen, og ein har ikkje sett på summen av naturinngrepa dette medfører. At ein slik plan endeleg skal vedtakast er difor positivt.

Men der arbeidsgruppa hadde lagt fram eit godt stykke arbeid har det politiske fleirtalet i Fylkesutvalet (KrF, Sp, Frp, Høgre) gjort planutkastet tannlaust og uforpliktande. Trass i at Noreg har som mål å stansa tapet av biologisk mangfald innan 2010 har ein til dømes valt å ikkje seia absolutt nei til utbygging av mindre vasskraftverk der desse kan påføra raudlista artar skade.

Det gjer argumentasjon som denne, henta rett frå ein småkraftsøknad, mogeleg:

I tillegg tillet vi oss å spørja kva verdivurderingar ein legg til grunn dersom ein spreidd førekomst av flatsaltlav, rett nok sårbar i raudlistebasen, skal setjast opp mot ei eventuell brutto verdiskaping på 14,6 GWh med ein snittpris på 25 øre/kwh (ca. 3,65 mill. kr/år).

Nei, verdien av biologisk mangfald let seg ikkje lett fastsetja i kroner og ører, men sjølv om han ikkje gjer så mykje utav seg har også flatsaltlaven verdi. Skal ein ta vare på biologisk mangfald må ein setja absolutte grenser, og ein må også stilla krav til skikkelege utgreiingar før det vert gjeve løyve til utbygging.

Miljøpartiet Dei Grøne er generelt positive til småskala vasskraft. Ikkje berre er det rein energi, men det gjev også moglegheiter for det ordføraren i min heimkommune Samnanger kallar “kortreist kraft“, med positive konsekvensar for lokalsamfunnet – særleg når småkraftverk faktisk vert eigde lokalt. For å få ei ansvarleg småkraftutbygging trengst det like fullt eit betre plandokument enn det det politiske fleirtalet i Fylkesutvalet legg opp til.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende


Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00